Det utarbeides en ny lov om Kulturrådet. Hva er nytt?
– Lovforslaget er en såkalt rammelov hvor kun det ytre rammeverket for Kulturrådets virksomhet fastsettes. Lovforslaget tar utgangspunkt i Kulturrådet slik det er i dag uten å foreslå gjennomgripende endringer,forklarer statssekretær Kjersti Stenseng i Kulturdepartementet
– Kulturrådet er fortsatt ment å være et statlig forvaltningsorgan med hele landet som virkefelt delt i to enheter, et rådskollegium og en administrasjon, utdyper hun.
Hva er formålet med lovforslaget?
– Formålet er å oppdatere og presisere det grunnleggende organisatoriske regelverket og å avklare og tydeliggjøre rådskollegiets faglige selvstendighet. Administrasjonen er underlagt overordnede myndigheters instruksjonsmyndighet i sin helhet. Oppgaver som legges til administrasjonen forblir under overordnede myndigheters styring.
Stenseng understreker at rådskollegiet skal være uavhengige når de fordeler midler.
– Rådskollegiet ble opprettet og utviklet for bl.a. å ivareta det såkalte armlengdes avstand-prinsippet. Men selv om intensjonen helt fra etableringen har vært at rådskollegiet skulle være uavhengig i arbeidet med fordeling av tilskudd til enkeltmottakere, har ikke dette gitt seg nevneverdig utslag i regelverket. Formålet med det nye regelverket er å tydeliggjøre dette. Det er kun utøvelsen av det kunst- og kulturfaglige skjønnet ved fordeling av midlene i den enkelte tildelingssak som overlates til rådskollegiet.
Hva med måten Kulturrådet er organisert på?
– Intern organisering av Kulturrådet lovfestes i liten grad. Det bør gjøres i regelverk på lavere nivå for å beholde nødvendig fleksibilitet til å kunne omorganisere etter behov. Dette er i samsvar med god lovteknikk.
Hva er nytt?
– Det nye blir i hovedsak en lovfesting av ”armlengdes avstand-prinsippet” i § 5 og en bestemmelse i § 7 om begrensning i departementets omgjøringsadgang etter forvaltningsloven § 35. Dessuten etableres det en egen forskriftshjemmel i § 8.
Kommer denne loven i tillegg til kulturloven?
– Det gjør den. Kulturloven tar for seg offentlige myndigheters ansvar for å fremme og legge til rette for kulturvirksomhet helt generelt. Forslag til lov om Norsk kulturråd er en rammelov for Kulturrådets virksomhet.
Hvorfor trenger vi denne loven?
– Det grunnleggende regelverket som fungerer som det formelle styringsgrunnlaget for Norsk kulturråd, stammer i all hovedsak fra etableringen av rådet i 1965 og avspeiler i mindre grad virksomheten slik den er i dag, sier Stenseng.
Mye har endret seg siden Kulturrådet ble etablert.
– Det har gjennom årene funnet sted en betydelig delegering av oppgaver og nye funksjoner har kommet til. Overføring av oppgaver innenfor arkiv- og museumsområdet fra tidligere ABM-utvikling, har lagt nye oppgaver til Kulturrådet, og tilskuddsstrukturen er lagt om. Samtidig er viktige spørsmål som instruksjonsmyndigheten og rådets autonomi i fagsaker ikke tilstrekkelig avklart i det gjeldende regelverket.
Prinsippet om en armlengdes avstand mellom bevilgende myndigheter og kulturaktører er blitt diskutert mye de siste månedene – hvordan blir dette prinsippet ivaretatt i den nye loven?
– Et av formålene med dette lovarbeidet er nettopp å lovfeste armlengdes avstand-prinsippet. Det nye regelverket skal tydeliggjøre rådets faglige uavhengighet. Dette oppnås gjennom regler om instruksjonsmyndighet. Rådskollegiets autonomi i tildelingssaker etableres gjennom å begrense de politiske og overordnede myndigheters instruksjonsmyndighet. Begrensning i instruksjonsmyndigheten kan gjøres mer eller mindre omfattende. I dette tilfellet er det adgangen til å gi instrukser om enkeltvedtak om fordeling av tilskudd som foreslås begrenset i lovs form. Dette vil gjelde alle tilskuddssaker som rådet er gitt kompetanse til å avgjøre, dvs. tildelinger fra Kulturfondet, og andre bevilgninger som delegeres til rådet for fordeling etter skjønn.
– Utøvelsen av det kunst- og kulturfaglige skjønnet ved fordeling av midlene i den enkelte tildelingssak overlates til rådet.
