Frk Julie, Riksteatret 2012 Foto: Foto: L P Lorentzen

Uheldige premierekollisjoner

På fredag hadde Riksteatrets “Frøken Julie” premiere i Nydalen i Oslo kl. 19. På akkurat samme tid hadde “Vinterlangt”, det prisbelønte debutstykket til britiske Andrew Sheridan, premiere på Det Norske Teatrets Scene 3.

Kollisjonen er uheldig fordi presseomtaler, og ikke minst anmeldelser, er viktige for at publikum skal få kjennskap til stykkene som spilles. Munn til munn-metoden har naturligvis sin betydning, og etter hvert begynner blogg-anmeldelser også å spille en viss rolle, iallfall hos de yngre generasjoner. Men alt tyder på at dagsavisenes trykte omtaler fremdeles er avgjørende  når publikum skal forholde seg til en oppsetning.

Dømt til å tape
Det er klart at når en meget forhåndsomtalt tolkning av en klassiker som Frøken Julie har premiere på et teater som dekker hele Norge, vurderer kulturredaktørene en slik oppsetning som langt bedre stoff enn en oppsetning som ikke har fått noen mediedekning i forkant, og dessuten er skrevet av en i Norge totalt ukjent dramatiker.

Dersom avisen har flere anmeldere, og det er det fremdeles et par aviser som har, vil kanskje begge oppsetningene bli anmeldt. Men mange redaksjoner er ikke i den heldige situasjonen, og da vil Frøken Julie  utvilsomt prioriteres. Vinterlangt er på forhånd dømt til å tape. Det blir kanskje anmeldt senere, men i vår tid, da også anmeldelser vurderes som blodferske nyhetssaker, vil nok enkelte mene at det ikke er noen mening i å anmelde en forestilling fem-seks dager etter premiere.

Slike premierekollisjoner oppstår heldigvis forholdsvis sjelden. I de senere årene har aldri Nationaltheatret, Det Norske Teatret eller Oslo Nye Teater lagt premierene sine til samme dag, og gjennom sin egen organisasjon, Norsk teaterlederforum som i år fyller 75 år, har teatersjefene for lengst blitt enige om at, for å unngå usunn intern konkurranse, bør teatrene som holder til i samme by, (hvilket her hjemme først og fremst er Oslo-teatrene) verken sette opp de samme klassikerne, eller legge sine premierer til samme dato.

Som sagt, stort sett går det bra.

Teatrene gir derfor beskjed, både om hvilke klassikere de ønsker opsjon på, og om premieredatoene de går inn for å beslaglegge. I løpet av de siste fire årene har det likevel oppstått totalt seks slike kollisjoner, og, forhåpentligvis grunnet en tilfeldighet, har Riksteatret vært involvert i samtlige.

Seks kollisjoner
2008: 21.februar  har Riksteatret premiere på @lice av Kjersti Alveberg, Det Norske Teatret på Shakespeares Henrik IV.
9.oktober har Riksteatret premiere på Jo Strømgrens Polaroid, Det Norske Teatret på Jungelboka.
2009: 3. oktober har Riksteatret premiere på Askeladden, Nationaltheatret på Pinocchio – begge såkalte familieforestillinger
2010: 1. september har Riksteatret premiere på Lang dags ferd mot natt, med Liv Ullmann i en nøkkelrolle, Nationaltheatret på Strindbergs Faderen
2011: 3. februar har Riksteatret premiere på den omtalte selvbiografiske Meg eier ingen, Oslo Nye Teater på The Producers.
2012: 20. januar har Riksteatret premiere på Frøken Julie, Det Norske Teatret på Vinterlangt.

Landsdekkende
Det Norske Teatret og Riksteatret har altså premierekollidert tre ganger, Nationaltheatret og Riksteatret to ganger, og Oslo Nye Teater og Riksteatret en gang, Teatrene hevder at det skyldes uheldige tilfeldigheter, og det er naturligvis mulig. Men ettersom alle teatrene til enhver tid kan se hvilke datoer som er beslaglagt, er det vanskelig for en utenforstående å betrakte premierekollisjonen annerledes enn som et helt bevisst valg.

Det kan naturligvis tenkes at verken Riksteatret selv eller de andre teatrene betrakter Riksteatret som et Osloteater, ettersom det er landsdekkende. Tidligere var Riksteatrets Oslo-visninger da heller ikke for premierer å regne: Premieren kunne like gjerne finne sted i Ålesund, i Drammen eller Narvik, og i Oslo-pressen publiserte ikke sine anmeldelser før etter at den offisielle premieren hadde funnet sted. Eventuelle premierekollisjoner fikk da heller ikke så stor betydning, ettersom det kunne gå en uke fra Oslovisning til premiere.

Men for noen år siden endret teatersjef Ellen Horn dette forholdet: Nå har alle teatrets produksjoner både en Oslo-premiere i Nydalen og en turnépremiere, og pressen offentliggjør sine anmeldelser øyeblikkelig.

Uheldig rot
Som om premierekollisjoner ikke skulle være nok, skal Nationaltheatret og Riksteatret sette opp hver sin tolkning av to klassikere i vår: Victoria Meirik har regien på Frøken Julie på Nattionaltheatret, Kristina Kjeldsberg på Riksteatret. Begge teatrene setter også opp Leo Tolstojs Anna Karenina, i begge tilfelle i en ganske ny dramatisering av Armin Petras.
Teatersjefene Horn og Tømta har smilende forklart dette til pressen som en ren «tilfeldighet», men akkurat det er ikke helt overbevisende, all den tid samtlige teatre til enhver tid kan undersøke om det er tatt ut opsjon på en klassiker.

Nok en gang – det virker som om teatrene har tatt et bevisst valg.

Det eneste man kan glede seg over i den sammenheng er at verken Frøken Julie eller Anna Karenina har premiere på samme dag!

Denne teksten er opprinnelig publisert på teaterkritiker ldaLou Larsens blogg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER