Tynset Projects vellykkete iscenesettelse

Utgangspunktet var en redaksjonell artikkel i Dagbladet 30.3., om oppsetningen som måtte
hyre inn latviske skuespillere, fordi prosjektgruppen Tynset
Project, der blant andre Kjetil Skøien er med, skulle ha fått for
lite penger i støtte fra Kulturrådet.

Artikkelen vakte reaksjoner, blant annet hos
leder i Skuespillerforbundet, Agnethe Haaland.

Igår kunne NRK P2 i et
innslag i Kulturnytt “avsløre” at det hele var et mediestunt i
forkant av forestillingen.

I dag forklarer teatersjef Kristian Seltun
nærmere hva det handler om i et debattinnlegg i Dagbladet.

Les også under hva daglig leder Tove Bratten i
Danse- og teatersentrum mener i leserinnlegg til
scenekunst.no:

“Vi har i det siste vært vitne til at ulike media
også nå har fungert som visningsarena for første akt i
performanceforestillingen ”Tylldalspelet” som vises i sin helhet på
Black Box Teater 20. april.

Aktørene er anerkjente profesjonelle
scenekunstnere fra det frie scenekunstmiljøet. Ved hjelp av
latviske kolleger og av Norsk Skuespillerforbund har de fått frem
et viktig poeng: At den frie profesjonelle scenekunsten i årevis
har hatt vanskelige produksjonsforhold.

Avsetningen til fri scenekunst i Norsk kulturråd
er i 2006 på 34 millioner kroner. Dette beløpet skal dekke
finansieringen av all scenekunst som skapes utenfor institusjonene.
Men beløpet er ikke stort nok: Kulturrådet behandler mellom 300 og
400 søknader årlig på til sammen mellom 120 og 150 millioner
kroner, og har gang på gang beklaget at mange gode søknader må
avvises av mangel på penger.

Hard virkelighet

Det frie feltet er ikke tariffregulert, men det betyr ikke at
man ikke gjerne skulle ha fulgt de eksisterende profesjonelle
satser. Danse- og teatersentrum råder alle til å bruke disse
satsene i søknadsbudsjettene. Men så får gruppen ikke det den har
søkt om. Da er det ingen annen råd enn å skjære
produksjonsbudsjettet til beinet. Lønna blir langt under ”tariff”.
Man ”subsidierer” prosjektene gjennom gratis innsats og/eller lave
honorarer, og så krysser man fingrene og håper forestillingen blir
så bra at den kan spilles over tid, så man kan få redusert
produksjonskostnadene ved hjelp av spilleinntekter. Det har nemlig
omtrent aldri skjedd en frigruppe at den har kunnet la
spilleinntektene gå inn i virksomheten som overskudd.

For en profesjonell kunstner er det avgjørende å
få frem det man har på hjertet. Det er også et stort behov for
produksjoner fra det frie sceniske miljøet: Uten dem stopper
Scenekunstnorge.

Fanesak

Derfor har det i mange år vært Danse- og teatersentrums fanesak
å styrke den frie scenekunsten ved å få en betydelig økning av
midlene til produksjon, formidling og visning. Det frie feltet
rommer et mangfold av sceniske uttrykksformer – dans, tekstteater,
performance, musikkteater, fysisk teater, figurteater, crossover –
og felles for dem alle er at de skapes av profesjonelle
scenekunstnere som med sine vitale produksjoner gleder et etter
hvert stort og sammensatt publikum, både nasjonalt og
internasjonalt. Dette klarer de til tross for at avsetningen er alt
for liten – de fem millionene Trond Giske i fjor plusset på
Svarstad Hauglands budsjett rekker ikke så veldig langt.

Kampen har vært lang, og resultatene magre.
Problemstillingen har vært påpekt i årevis, uten at det har ført
frem.

Glitrende stunt

Men i Dagbladet anklager faktisk Kulturrådets direktør en norsk
frigruppe for å drive med ”sosial dumping” av skuespillere.
Skuespillerne er nemlig ikke norske, de er latviske, og den meget
omtalte luselønna har de mottatt under prøvetiden i sitt hjemland –
der den faktisk er normallønn. Den tiden de er i Norge, honoreres
de etter norske satser. Det er fremdeles ikke tilfelle for
flesteparten av våre medlemmer. Men det er tydeligvis i sine fulle
orden for Norsk kulturråds direktør?

Det frie feltet har strevd i økonomisk motvind og
kjempet mot for knappe budsjetter i årevis – og i full åpenhet.
Ingen har noensinne vært i nærheten av å få oppslag i media om
saken – før nå! Det er glitrende politisk stunt gjort av gruppen
bak Tylldalspelet. Terningkast 6!”

(Innlegget er noe forkortet)