Strømlinjeformet vennlighet

Stefan Larssons sjefsperiode ved Den Nationale Scene går mot slutten, og i løpet av årene han har ledet teateret har flere musikaler stått på plakaten. Når musikalen Come From Away har premiere på Store Scene, er det den tredje musikalen som spilles på teatrets hovedscene bare i år. I februar hadde Stephen Sondheim-musikalen Assassins premiere, og i april ble David Bowie-musikalen Lazarus spilt. Med oppsetningen av Come From Away er det mulig å spore en rød tråd tilbake til Sondheims musikal: regissør Markus Virta, som hadde regi på Assassins, er igjen hentet inn, og også denne gangen danner dramatiske hendelser på amerikansk jord bakteppet for handlingen og karakterene publikum blir kjent med.

Hyllest til lokalsamfunnet
Come From Away er først og fremst en gladfortelling. Musikalens manus, musikk og sangtekster er skrevet av kanadierne Irene Sankoff og David Hein. Etter urpremieren på Sheridan College i Ontario i Canada, fant musikalen veien til Broadway i 2017 etter å ha vært en publikumssuksess på flere amerikanske musikalteatre, og oppsetningen ved Den Nationale Scene er en norgespremiere der Håvard Rem står for den norske oversettelsen. Handlingen er basert på virkelige hendelser og forteller historien om hva som skjedde i den lille byen Gander i Newfoundland i Canada fra 11. – 16. september i 2001. Mange fly ble nemlig tvunget til å lande i Gander som følge av at det amerikanske luftrommet ble stengt etter terrorangrepene i USA 11.september. Resultatet var at folketallet i byen fordoblet seg da cirka 7000 flypassasjerer og flyarbeidere ble sittende fast i flere dager. Menneskene i lokalsamfunnet kastet seg med stor omsorg og engasjement rundt for å ta imot nykommerne og sikre dem mat, klær og soveplasser. Sankoff og Heins musikal er en flettverksforestilling der publikum blir kjent med et stort persongalleri av både tilreisende og fastboende, og får innblikk i hverdagslige gleder og sorger.

Stine Martinsens scenografi består av flere høyreiste søyler ved scenens midtre, og helt i bakgrunnen står en rekke høye, tynne trær med grønne blader oppe i trekronene. Det enkle, visuelle uttrykket fungerer godt i samspill med lysdesigner Palle Palmés lyssetting. Underveis bader scenen i sterke farger som blått og rødt, og gjennom vekslende lys som skaper kontraster mellom forgrunn og bakgrunn, samt effektiv bruk av enkle møbler som rader med kontorstoler med hjul for å skape illusjonen av en flykabin, får scenebildet en fin dybde der tider og steder glir sømløst over i hverandre. Ikke minst gir scenografien og lyssettingen skuespillerensemblet på i alt 12 utøvere stor plass til å boltre seg på scenen gjennom utallige sceneskift.

Musikalsk intensitet
Det er få dødpunkter i Come From Away, og handlingen durer ustanselig på i et raskt tempo der jeg så vidt får trukket pusten før vi er på vei fra det ene til det andre. Scenene er hurtige og musikken består hovedsakelig av felles sangnumre som avløses av korte replikkvekslinger og monologer som gjerne avsluttes med humoristiske punch-lines før alt ruller videre. Markus Virtas regi er stram, og det er utvilsomt fengende med de mange felles sangnumrene der alle er på scenen og synger for full hals. Det er rett og slett en veldig intensitet og kraft i de musikalske prestasjonene, og produksjonen har stort sett lyktes med å få til en balansert kombinasjon av musikaltrente utøvere og øvrige skuespillere.

Når orkesteret med åtte musikere beveger seg fra orkestergraven og opp på scenen under en slags bygdefest-scene, løfter det stemningen og fungerer som et høydepunkt. Solonummeret der flykapteinen Beverly, spilt av Elisabeth Hammersbøen Rustad, synger om sitt utradisjonelle yrkesvalg, og duetten der det godt voksne, forelskede paret Nick og Diane (spilt av Jon Ketil Johnsen og Kjersti Elvik), synger om tiden som flyr, er også vellykkede og sjarmerende avbrekk fra de andre sangene. Musikerne og skuespillernes energiske formidling veier i stor grad opp for at Sankoffs og Heins musikk er lite iørefallende. Selv om musikken befinner seg i et velkjent lydlandskap med impulser fra popmusikk, rock og irsk folkemusikk, krever melodiene noen gjennomlyttinger før de fester seg. Tidvis skaper dessuten Håvard Rems oversettelser til norsk en litt krøkkete språkføring som gjør at både enkelte av versene i sangene og replikkene mellom refrengene blir unødvendig stakkato.

Kunstige konflikter
Til tross for at det er gøy med fart og spenning, blir denne ustanselige dure-på-dramaturgien og regien monoton gjennom en nesten to timer lang forestilling. Regissøren og ensemblet kunne med fordel holdt litt mer igjen sånn at kontrastene som finnes i materialet hadde fått skinne. Samtidig er det ikke til å komme bort fra at Come From Away unektelig er det det ønsker å være: En veldig strømlinjeformet musikal som tilsynelatende inneholder alle ingrediensene som trengs for å smelte publikums hjerter, men som i sin iver etter å aldri være kjedelig går i fallgruven og pøser på med kunstige konflikter og velkjente karakterer. Persongalleriet fremstår som klisjéfullt nettopp fordi handlingen bruker så lite tid på karakterene før den fortsetter videre og fordi det er så lite originalitet i karakterportrettene.

Det tar ikke lang tid før jeg har mistet interessen både for det unge homofile paret, byens ordfører, lederen i Dyrebeskyttelsen, flykapteinen, den unge TV-reporteren Janice, læreren Annette og de godt voksne flypassasjerene Nick og Diane. For ikke å nevne alle de andre karakterene jeg ikke har skrevet om. Forsøksvis prøver musikalen mellom den innbakte godstemningen i Ganders gjestfrihet å gripe tak i dramatikken og alvoret knyttet til 11.september gjennom å portrettere eksempelvis passasjerens fortvilelse ved å være innestengt i flyet i 29 timer og deres redsel for at nære og kjente har dødd i terrorangrepene. En av passasjerene blir også uglesett av de andre fordi han er muslim, og han blir utsatt for en omfattende kroppsvisitasjon på hjemreisen. Imidlertid er alt dette lettvinte ikke-konflikter fordi opptrinnene er så korte at de aldri får tid til å utvikle seg.

Come From Away handler mest av alt om godheten innbyggerne i Gander viste, og det er humoren og gleden sammen med de sterke fellesskapene som oppstår som er dominerende i denne musikalen. Også regissør Markus Virta betoner dette når han i programheftet til forestillingen skriver om hvordan tiden vi lever i er preget av pandemi, krig og energikriser og fastslår at «Vi trenger en forestilling som forteller om menneskers godhet!». Likevel tror jeg musikalens budskap er sterkere når den spilles i USA og Canada og at mye går tapt i overgangen til en norsk kontekst og en norsk scene. For et publikum som har fått kjenne 11.september på kroppen på en annen måte enn det norske vil tematikken trolig kjennes mer levende. Tidvis begeistres jeg av musikken og ensemblets glød, men mest av alt er Come From Away en opplevelse som raskt går i glemmeboka.