Stengte ansatte ute

Eierstyring av kulturorganisasjoner ( trykt i Nordlys)
Hålogaland teater sine eiere valgte å innkalle til ekstraordinær generalforsamling for å bytte styreleder. Ansatte mener de ikke blir hørt i denne saken. Dette synliggjør at tiden er inne for å sette styrearbeid og ledelse i kunst- og kulturorganisasjoner på dagsorden. Media har håndtert styrelederskifte gjennom å gi mikrofonen til eierne representert ved fylkesråd for kultur i Troms, avtroppende styreleder og ansatte representanter i styret. Disse gir sine versjoner av denne hendelsen. I liten grad fører dette til at vi som lesere forstår hva som er den egentlige årsaken til det uventede styrelederskiftet. I oppslagene mangler det en analyse av de ulike faktorer som kan ha ført til dette – og det er manglende refleksjon om at avsetning av styreleder kan være et uttrykk for at denne bærer et ansvar for at det er mål som eiere mener ikke er oppfylt.
Teoretiske perspektiv på styrearbeid
Professor Morten Huse har trukket opp fire ulike innfallsvinkler for å betrakte styrets oppgaver. I mangel på en analyse knyttet til det offentlige ordskiftet i denne saken, så velger jeg å bruke neste avsnittet til en beskrivelse av de teoretiske perspektivene situasjonen i Hålogaland Teater kan tolkes fra .Tanteteori har utgangspunkt i selskapsrett og det fokuseres på den formelle rolle til styret. Styrets arbeidet knyttes til kontrolloppgaver og evaluering av bedriftens resultater uten å blande seg inn i forhold rundt den daglige driften. Styret skal representere og forsvare de interessenter som har valgt dem inn til styreposisjon, og dette gjøres gjennom å sørge for at daglig leder utfører oppgavene hensiktsmessig. Barbarteorien bygger på fagdisiplinene økonomi og finans. I dette perspektivet er styrets oppgave å se til at ledelsen er effektiv og arbeider målrettet for å realisere eiernes mål. Det foreligger en antagelse om at ledelsens handlinger vil være begrunnet i egeninteresse som påfører organisasjonen kostnader, og ikke tjener eieres sak. Klanteoriperspektivet er hentet fra marxistisk sosiologi der styret er representanter for den kapitalistiske elite, som har kontroll og makt over produksjonsenhetene i samfunnet. Styrets medlemmer sosiale og profesjonelle nettverk aktiveres for å oppnå en gjensidig nyttefunksjon. Klanteorier er også kalt institusjonelle teorier, og de legger til grunn at det er strukturer og prosesser i samfunnet som blir tatt for gitt uten å bli utsatt for kritisk refleksjon, men det aksepteres å tilpasse seg en eksisterende norm. Utgangpunktet for det siste teoretiske perspektiv har ståsted i organisasjonsteori og sosiologi, strategiteori, der styremedlemmer velges for å få tilgang til, kontroll på og kunnskap om viktige ressurser som påvirker organisasjonen. Styret oppfattes som en strategisk kapasitet og styremedlemmenes rolle er rådgivere ovenfor ledelsen og selskapet. Evne til å handle og reagere på omgivelsenes endringer, løftes fram som en viktig oppgave. I denne hovedgruppen befinner teamproduksjonsteori seg der styremedlemmenes lojalitet er ikke forankret i en ledelse eller eierinteressen, men i en helhets tanke for organisasjonen.

Styrearbeid i kunst- og kulturorganisasjoner.
I det private næringsliv og frivillige organisasjoner har vært økt fokus på at det er komplementær kompetanse som skal ligge til grunn for styresammensetning. I kunst- og kulturorganisasjoner er det ennå tradisjon med representasjonsprinsipp. De offentlige eiere har valgt styrerepresentanter fra partier som var i posisjon, ansatte har gjennom har brukt styrerommet for å få innsikt og forsvare sine rettigheter. Den måten man har valgt å gi en fornyelse av styrerommene i kunst- og kulturorganisasjonene er å hente inn en eller to styrerepresentanter som har ledende posisjoner i næringslivet. Jeg tror at det vi ser på Hålogaland teater er en situasjon som kan komme i flere offentlige eide kunst- og kultur organisasjoner, dersom det ikke blir et større fokus på å utvikle en spesifikk sammensetning av kompetanse og ledelsesmodell tilpasset disse organisasjonene. Når nå uroen på Hålogaland teater er et faktum, så vil jeg utfordre eiere, styret og ansatte til å bruke denne situasjonen til en gjennomgang og fornyelse. Styret må utfordres til å drive organisasjonsutvikling, og ha fokus på strategisk utvikling og tilbud som når ennå flere i Troms og Finnmark. To ledelsesmodellen bør vurderes, og kanskje skal man dele kunstproduksjonen i to kategorier, med to ulike driftsmodeller og strategisk oppfølging. De gode gamle klassikerne og den utforskende kunsten trenger forskjellig forhold. Ansatte som nå har brukt sin rett gjennom aksjeloven for å ha ansatte representanter i styret, skulle kanskje heller sørget få innflytelse strategiske prosesser og drive internt entreprenørskap for å realisere krav som eiere, tilskuddsbrev og publikum setter. Og til slutt vil jeg oppfordre dere eiere til å sørge for at den neste generalforsamling kan arrangeres åpen for allmenheten- og at det foreligger en oppdatering av vedtekter ,styreinstruks og føringer i tilskuddsbrev- som er blitt godt kjent gjennom en transparent prosess der både ansatte og styret har vært involvert.