Skjønnet, kunstnerne, landskapet og Kulturrådet
INNLEGG: – Det stemmer at Grusomhetens Teater har fått flere avslag. Men kompaniet har også fått en rekke tilskudd, noe som ikke kommer fram i artikkelen til Erichsen, innlegget til Dieserud eller i kommentarfeltet på scenekunst.no. Det er derfor nødvendig med en oppklaring, skriver Fieldseth, Engelsen og Svarva i Norsk kulturråd.
Kulturrådets skjønnsutøvelse diskuteres på scenekunst.no. Utgangspunktet er to avslag gitt til Grusomhetens Teater høst 2014 og vår 2015 om prosjektet Gud; er det deg? Jesus Kristus in Memorandum. I Chris Erichsens artikkel «Hvordan står det til med det såkalte kunstneriske skjønnet?» og Hanne Dieseruds innlegg «Inntrykk etter møte med Norsk kulturråd» skapes et inntrykk av at avslagene på søknadene om produksjonsstøtte viser dårlig skjønnsutøvelse basert på forutinntatthet. Samtidig etterlyses det større åpenhet om vurderingene som legges til grunn for fagutvalgenes prioriteringer, særlig med hensyn til Grusomhetens Teater.
Kulturrådet ønsker å bidra til økt åpenhet gjennom en faktabasert og konstruktiv dialog med aktørene i feltet og ved å bidra til en opplyst offentlig debatt om utviklingen i kunst- og kulturlivet. Vi ser likevel at det fremdeles dannes myter rundt Kulturrådets arbeidsmåter, og vår relasjon til kunstnere, blant annet gjennom de siste dagenes saker publisert på scenekunst.no.
Unøyaktigheter om Grusomhetens Teater og Kulturrådet
Det stemmer at Grusomhetens Teater har fått flere avslag. Søknad om produksjonsstøtte til Gud; er det deg? Jesus Kristus in Memorandum er blitt avslått to ganger. Men kompaniet har også fått en rekke tilskudd, noe som ikke kommer fram i artikkelen til Erichsen, innlegget til Dieserud eller i kommentarfeltet på scenekunst.no. Det er derfor nødvendig med en oppklaring av unøyaktighetene om Grusomhetens Teater og Kulturrådet. Chris Erichsen siterer Brendan McCall som viser til avslag på søknader om støtte til Fjeldfuglen og Svanhild. Hanne Dieserud viser til avslag på Fjeldfuglen og en opplevelse av at Kulturrådet møter Grusomhetens Teater med forutinntatte holdninger, både med hensyn til kunstsyn og manglende anerkjennelse. Vi mener derfor det er på sin plass å gi noe søknadshistorikk.
Grusomhetens Teater har siden 2008 mottatt 8,69 millioner kroner fra Kulturrådet.
I 2008 søkte Grusomhetens Teater om produksjonsstøtte til Fjeldfuglen over ordningen for fri scenekunst til fristen 1. februar. Det ble avslått. De søkte igjen til fristen 1. september og ble tildelt kr. 1 200 000. Samme år ble det innsendt en søknad om støtte til tekstutvikling for Fjeldfuglen, som ble avslått. Produksjonen ble altså støttet, men søknaden om tekstutvikling avslått. Ulike ordninger har ulike formål, krav og kriterier. Når det gjelder Svanhild, finner vi kun én søknad om dette prosjektet. Produksjonen av Svanhild ble støttet med kr 1 500 000 i 2012, sammen med Revolusjonære budskap som også ble tildelt kr 1 500 000. Dette var altså toårig støtte for perioden 2012-2014 da disse prosjektene skulle arbeides fram og realiseres.
Utover det ovennevnte har Kulturrådet støttet Grusomhetens Teater gjennom følgende tilskudd siden 2008:
– Samlet støtte til gjestespill gitt i 2015: kr 155 000
– Samlet støtte til gjestespill gitt i 2014: kr 136 000
– Kr 95 000 ble bevilget til forprosjekt for Jesu liv i 2014
– Kr 1 800 000 ble bevilget til oppbygging av Grusomhetens Teaters lokaler over ordningen for rom for kunst i 2013
– Samlet støtte til gjestespill gitt i 2013: kr 98 000
– Samlet støtte til gjestespill gitt i 2012: kr 378 000
– Samlet støtte til gjestespill gitt i 2011: kr 50 000
– Støtte over andre scenekunsttiltak i 2011: kr 57 000
– Kr 1 300 000 ble bevilget til What a glorious day over ordningen for fri scenekunst i 2010
– Samlet støtte til gjestespill gitt i 2010: kr 110 000
– Samlet støtte til gjestespill gitt i 2009: kr 170 500
– Samlet støtte til gjestespill gitt i 2008: kr 150 000 (for å bringe et utenlandsk kompani til Oslo)
Kulturrådets oppbygging og vurderingsarbeid
Fra 2008, da Fjeldfuglen ble støttet, fram til i dag, har ulike råd, fagutvalg og scenekunstkonsulenter vært involvert i behandlingen av søknadene til Grusomhetens Teater og andre søkere, både til ordningene for fri scenekunst og basisfinansiering. Rådsmedlemmene og utvalgsmedlemmene utnevnes med overlapp for å ivareta faglig diversitet, kontinuitet og kjennskap til de praktiske rutinene i arbeidet. Over tid er det snakk om mange ulike scenekunstnere og fagpersoner i feltet som er involvert i vurderingene. Sammensetningen i fagutvalg og råd endres over tid for å bringe nye perspektiver inn i Kulturrådets arbeid. Rådsmedlemmer oppnevnes av Kulturdepartementet, mens utvalgsmedlemmene oppnevnes av rådet.
Fra og med 2012 finnes det tre ulike fagutvalg for scenekunst. Støtteordningene er fordelt mellom dem. Av relevans i dette tilfellet er at Faglig utvalg for scenekunst behandler søknader om gjestespill/formidling, Faglig utvalg for teater behandler søknader til ordningen for fri scenekunst – teater, og Faglig utvalg for teater og Faglig utvalg for dans i fellesskap behandler søknader om basisfinansiering.
Scenekunstkonsulenten er ansatt i Kulturrådets fagadministrasjon, men er ikke en fast ansatt saksbehandler. Stillingen er et fireårig åremål. Scenekunstkonsulenten har ansvar for ordningene for fri scenekunst og basisfinansiering, og har en særskilt oppgave å følge med i utviklingen i det frie scenekunstfeltet, nasjonalt som internasjonalt. Dette for å sikre at bakgrunnen for konsulentens vurderinger og tilrådninger til fagutvalgene er faglig oppdatert og kunnskapsmessig fundert. Scenekunstkonsulentens arbeid styrker grunnlaget for fagutvalgenes vurderinger før de fatter vedtak i sakene.
Scenekunstkonsulenten har også ansvar for å følge opp søkere til disse støtteordningene ved å gi en kvalifisert tilbakemelding om hvordan søknaden ble vurdert av fagutvalget og/eller rådet, når søkeren ønsker dette. Siden det enten er fagutvalget eller rådet som fatter vedtak i sakene, er det fagkollegiets vurdering og beslutning som er utgangspunktet for tilbakemeldingen. Scenekunstkonsulenten skal imidlertid bruke sin samlede erfaring og faglighet til å skape en mest mulig konstruktiv dialog med søker om prosjektet og nye søknader. Hensikten med dialogen er ikke å oppnå enighet mellom kunstneren som søker og Kulturrådet som vurderingsinstans, men å gi søker innsikt i vurderingene som er gjort på et overordnet plan. Gjennom søkers spørsmål og samtalene som oppstår, opparbeider også Kulturrådet nyttig kunnskap. Men det er ingen grunn til å legge skjul på at slike samtaler kan være krevende. For kunstnere står det mye på spill siden det dreier seg om finansiering av deres virke. Som forvalter av Kulturfondet har Kulturrådet en maktposisjon i kunst- og kulturlivet. Samtidig er Kulturrådet et kollegialt organ. Makten er spredt gjennom ulike råd og fagutvalg som består av kunstnere og andre fagpersoner, og den utøves gjennom et faglig fundert, kunstnerisk skjønn.
Når det gjelder behandlingen av søknader til ordningene for fri scenekunst i Faglig utvalg for teater og Faglig utvalg for dans, er utvalgenes vedtak basert på hvert enkelt medlems fordypning i og vurdering av søknadene, scenekunstkonsulentens tilrådning og den faglige diskusjonen som foregår i møtene der vedtak fattes. I vurderingen av prosjektsøknadene forholder fagutvalget seg til støtteordningens formål, gitte kriterier som er formulert i retningslinjene og en gitt budsjettramme. Kriterier og retningslinjer ligger tilgjengelig for offentligheten på Kulturrådets nettsider. Tildelingen av tilskudd baseres på en helhetsvurdering av de innkomne søknadene og en vurdering av det enkelte prosjektets kunstneriske potensial og egenart.
Det er en kjensgjerning at et fagutvalg aldri vil kunne representere hele bredden av mulige uttrykkstradisjoner og forståelser i scenekunsten. Det kan heller ikke forventes at utvalgsmedlemmene har sett forestillinger av samtlige søkere. Vi registrerer at Dieserud mener å se et estetisk slektskap mellom fagutvalgene over tid, men vi kan ikke si oss enige i påstanden. Fagutvalgets mandat er å se forbi egne preferanser. I utøvelsen av kunstnerisk skjønn skal fagutvalget bruke medlemmenes samlede erfaringer til å forholde seg til premissene og kontekstene som gjelder for det enkelte prosjektet, den enkelte søkeren og søknadsrunden som helhet.
Helheten i den enkelte søknadsrunden er en relevant kontekst i vurderingene som gjøres av både scenekunstkonsulenten og fagutvalget. Med helhet menes hvilke ambisjoner, sjangre, formgrep, temaer, tilnærminger, prosesser, publikumsforståelser og lignende, som preger søknadene i en gitt søknadsrunde til sammen. I tillegg ser fagutvalget prosjektene i lys av den bredere kunstneriske utviklingen som kjennetegner scenekunsten, aktørenes utvikling, scenekunstfeltets utvikling og samfunnet i dag. Dette er også en del av helhetsbildet og vurderingsarbeidet.
Kunstnerisk skjønn
Det kunstneriske skjønnet utøves i et annet scenekunstlandskap enn for noen år siden. Scenekunst i 2015 er ikke det samme som i 2005 eller 1995. Det kan innebære at det treffes andre valg i fagutvalget hva gjelder estetikk og kunstnerisk retning enn tidligere, fordi de ovennevnte helhetsbildene er annerledes og fordi fagutvalgets sammensetning har endret seg.
Hva med aktører som over tid kan vise til publikum, internasjonal anerkjennelse, kontinuerlig produksjon og aktivitet, og en faglig forankret kunstnerisk praksis? Hva mer må en gjøre for å overbevise om kvalitet? Når etablerte aktører får avslag, er det ofte disse spørsmålene som stilles.
Den enkelte aktørens utvikling over tid, gjennom ny kunstproduksjon og gjestespill, er en del av fagutvalgets vurderingsgrunnlag. Samtidig er ordningene for fri scenekunst rettet mot det som skjer framover i form av ny produksjon, og da er idéene for kommende produksjon av betydning. Vurderingen blir et samspill mellom anerkjennelse av den enkelte aktørens praksis og hva den har oppnådd over tid, og idéen og de kunstneriske begrunnelsene for neste prosjekt. Noen ganger er det fagutvalgets oppfatning at idéen for neste produksjon ikke tar aktøren videre eller dypere i eget kunstnerskap. Det kan eksempelvis bety at prosjektet ser ut til å lukke om seg selv istedenfor å åpne seg mot publikum med en bevissthet om vår tid. Det kan bety at prosjektet virker innforstått eller lite reflektert, at det framstår selvbekreftende. Uten en kritisk distanse til egne valg kan et prosjekt stå i fare for å virke utilsiktet forutinntatt, og ureflektert med hensyn til kunstnerskapets posisjon i den bredere kunstneriske utviklingen.
Å vurdere det kunstneriske potensialet av nye prosjektidéer innebærer mer enn å konstatere at aktøren er erfaren og får til mye. Det innebærer mer enn å bekrefte at aktøren kan håndverket sitt, behersker sitt formspråk og har et publikum. Vurderingen og skjønnsutøvelsen er mer sammensatt enn som så. Og det må prioriteres. Fagutvalget må prioritere mellom unge kunstnere og etablerte kunstnere, ulike typer formgrep, dramaturgier og tematiske interesser, ulike typer verksforståelser og syn på publikums posisjon i forestillingssituasjonen. Dette må ikke forstås som en forventning om at etablerte aktører skal endre seg radikalt. Det er imidlertid en forventing om en form for fornyelse eller fordypning, en bevegelse i en eller annen retning, som løfter aktøren og arbeidet.
Kulturrådet og scenekunstfeltets utvikling
Scenekunsten er i kontinuerlig utvikling og estetisk utvidelse. Nye kunstnere kommer til og bringer med seg andre utdanningsbakgrunner og erfaringer. Kunstnerisk virksomhet internasjonalt er mer utbredt. Den kunstneriske bredden vi ser i dag, vokser fram på nye måter som ikke nødvendigvis står i samsvar med hvordan scenekunsten har vært.
Kulturrådet skal ha ordninger som kan fange opp utviklingen i kunst- og kulturlivet. Siden 2006 har det skjedd flere endringer til støtteordningene for scenekunst. Ordningen for fri scenekunst – dans ble opprettet i 2006 og ordningen for basisfinansiering ble innført i 2007. Det er derfor behov for å se på virkningene av ordningene for fri scenekunst og basisfinansiering i sammenheng. En evaluering av disse tre ordningene er under planlegging. Ved å se erfaringene fra Kulturrådets ordninger i lys av utviklingen i scenekunsten som kunstart og kunstfelt, vil en bedre kunne ta stilling til hvordan støtteordninger legger til rette for kunstnerisk utvikling.
Kulturpolitikken spiller også en rolle her. En evaluering av ordningene er blitt ytterligere aktualisert av at Kulturdepartementet valgte å overføre aktører som tidligere var i deres portefølje, til Kulturrådet. Det har vært en omfattende prosess å finne ut av sammenhengen mellom disse aktørene og Kulturrådets støtteordninger. Det er ikke sikkert ordningene er egnet for samtlige aktører som tidligere har mottatt støtte fra andre instanser. Kanskje er det andre som også opplever at de faller utenom ordningene, fordi de orienterer seg og arbeider på måter som ikke umiddelbart er forenlig med ordningenes formål og praksisen med kunstfaglige vurderinger.
Et mangfold av tilnærminger og uttrykk, kortsiktige prosjekter samt praksiser og kunstnerskap med kontinuitet, er en langsiktig ambisjon for å ha et levende og dynamisk kunstliv som vi tror mange deler. Langs hvilke veier scenekunsten kan komme til å utvikle seg i framtiden, er spørsmål vi regner med vil drøftes framover i lys av endringene i kulturpolitikken og i scenekunstfeltet.
Til orientering: Rolf Engelsen har vikariert for scenekunstkonsulent Melanie Fieldseth i vurderingen av enkelte saker i inneværende år.
Melanie Fieldseth – scenekunstkonsulent, Kulturrådet
Rolf Engelsen – prosjektleder Kunstløftet og tidligere scenekunstkonsulent, Kulturrådet
Yrjan Svarva – leder, seksjon for scenekunst, Kulturrådet
jeg oppfordrer fremdeles Norsk Kulturråd til å samle aktører innenfor den frie scenekunsten som har holdt på i 20-30 år for å diskutere og lytte til deres forhold til det å søke støtte, få avslag, overleve som scenekunstnere etc., og dette burde vært gjort for mange år siden, det skjer noe helt annet når man møtes i fellesskap ansikt til ansikt enn bare å sende brev eller diskutere på nettet, Norsk Kulturråd burde ta et større ansvar for dialog
Jeg er enig med kommentarene under dette, og oppregningen av summene Grusomhetens teater har fått innvilget siden 2008 blir veldig smålig i en diskusjon som kvalitet og hva som faktisk – ikke teoretisk eller etter i henhold til retningslinjer – ligger til grunn for vurderinger rådet gjør og tilbakemeldinger vi kan få om vi tar iniativ til samtaler med scenekunstkonsulent rundt et avslag. Hanne Dieserud sier under litt om Grusomhetens Teaters visjoner (Lars Øyno sine) Det hun beskriver kan knapt være overraskende, og jeg mener – med fare for å tråkke i salaten når jeg skal snakke om en annen kunstrens mål – kompaniets nyskapenhet ligger nettop i insisteringen i møte med en stor visjon. Og siden rådet vil snakke tall så er 24143 i året (om 2015 ikke regnes med) kroner knapt noen formue å drive et teater for.
Samtidig vet jeg ikke om jeg ønsker at artikkelforfatterne skal publisere her de begrunnelsene vi etterspør i denne diskuskjonen. Dette illustrerer bare at diskusjonen behøves og at det bør foregå åpent og etterrettelig i et fora som er tilrettelagt for det. dette fora finnes ikke i dag og jeg synes egentlig det er underlig om ikke også kulturrådet ønsker dette.
Kulturrådets tre kunstneriske eksperter trenger altså over 13 tusen tegn – tilsvarende tre og en halv teateranmeldelse – for å gi en forholdsvis langdryg, uklar og selvrettferdig begrunnelse for sine faglige vurderinger. Det er ikke imponerende, og øker iallfall ikke min respekt for det kunstneriske skjønnet til Faglig utvalg for teater. Midlene Grusomhetens Teater har fått fra Faglig utvalg for scenekunst til turnéstøtte, tillegges her stor vekt. Men har vel egentlig lite med saken å gjøre?
Jeg skulle virkelig ønske at Engelsen, Svarva og Fieldseth hadde begynt sin atikkel på en annen måte enn å anklage Dieserud for myteskaping. Det er rett og slett frekt.
Jeg har selv sittet i mang et lignede møte med Rolf Engelsen, og jeg har ingen problem med å se at den kritikken som kommer er mer enn mytespredning.
Noen ganger er det fagutvalgets oppfatning at idéen for neste produksjon ikke tar aktøren videre eller dypere i eget kunstnerskap, skriver
Svarva, Fieldseth og Engelsen, og impliserer at de i disse tilfellene med rette ikke invilger støtte.
Dette er forsovidt helt ok å ikke innvilge enkelte prosjekt støtte, men da må de også, i hvert konkrete tilfelle, makte å artikulere hva de mener gir et prosjekt den kvalitet at det ikke fører kunstneren videre i sitt eget kunstnerskap.
I dette arbeidet har de et stort forbedringspotensial, som jeg håper de tar på alvor.
Selv har jeg i møte med Engelsen fått høre formuleringer som at jeg må strekke meg lengre med mitt prosjektet for å få bli innvilget støtte. Da jeg så har spurt hva det betyr i praksis har jeg blant annet fått høre at jeg bør vurdere å inkludere dukker i forestillingen…
Og dette er ingen myte.
Svarva, Engelsen og Fieldseth synes å angripe kritikeren istedet for å ta selvkritikk. Dette er svært uheldig.
Det er på høy tid at vi diskuterer NKRs anvendelse av det kunstneriske skjønn. Og samtidig bør vi diskutere NKRs mandat. Er NKR kuratorer? Er de en offentlig aktør eller kun et forvaltningsorgan? Og hvorfor isåfall? Bør NKR være den enrådende tilskuddsgiveren for det frie feltet som den er i dag? Skal utvalgsmedlemmene i større grad stå offentlig til ansvar for sine meninger om en søknad? Skal utvalgsmedlemmene i større grad flagge et kunstnerisk ståted/perspektiv/smak? Skal personer som sitter i NKRs administrasjon kunne sitte så lenge som de gjør idag? Skal NKR kun gi støtte til nyutvikling eller skal de i større grad satse hardere på drift og gjenskapning av allerde kjente former kompanier?
Dette dreier som egentlig om åpenhet og etterrettelighet. NKR må være mer åpne og ydmyke. De må begrunne avslagene og tilslagene.
På den annen side må vi kunstnere også bli flinkere. Vi må kreve mer av NKR. Vi må kreve klare svar. Samtidig må vi også, idet vi opplever den sviende maktesløsheten, forsøke å ikke bli bitre og beske (believe me I try..)
Vi må alle, som implisert i artikkelen over, snakke om scenekunstnen estetiske rammer i vår tid og fremtiden. Vi må tørre å snakke om kvalitet. Men ikke minst mener jeg vi må tørre å snakke om vår egen smak og stå for den.
PS: Jeg har selv vært så heldig å motta masse penger fra NKR tidligere. Og jeg ER VELDIG TAKKNEMMELIG. Det er ikke DET dette deier seg om!!
PSS: Og for gud skyld Svara, Fieldseth og Engelsen, la oss ikke ta dette personlig!
PSSS: Da jeg ikke fikk penger fra NKR fikk jeg til en avtale med Teater Innlandet, Turneorganisasjonen for Hedmark og DKS i Oppland. Det var GULL. Anbefaler alle å forsøke seg på lignende samarbeid. Velkommen på premiere på Teater Innlandet 22. oktober!
Ang. avslag, faglige funderinger og kunstnerisk skjønn.
Det er nettopp denne type argumentasjon Grusomhetens Teater ikke lenger kan utsette seg for. Ja, vi har fått penger fra Kulturrådet til å utvikle oss å vokse, både kunstnerisk og administrativt. Nå er tiden moden for å settes fri fra faglige funderinger og kunstnerisk skjønn. Det blir for barnslig, og veldig arbeidskrevende. Vi må få en basisfinansiering som gjør det mulig å ansette en produsent og en regnskapsfører. Har kunstnerne i utvalget kompetanse til å vurdere våre videre søknader. GT må settes fri. Tiden er overmoden. Derfor reageres det som det gjør fra vår side. Det er ikke p.g.a. 2 avslag. Det er summen av det hele gjennom mange år.
De LARS beundrer i kunsthistorien er de som slår den samme tonen om og om igjen, og ser hvordan den utvider seg. Det er å ha begrensning og være fri på samme tid.