Skjermbilde av digital samtale med Eivind Buene (t.v.) og Trond Reinholdtsen.

Podkastenes ark

Scenekunst.no lanserer podkasten “Gæmliskomponister” som er laget av Eivind Buene og Trond Reinholdtsen. I den første episoden intervjues Olav Anton Thommessen.

De to komponistene Eivind Buene og Trond Reinholdtsen vil dokumentere norsk musikkhistorie før den er borte. Det er det som er hovedtanken bak podkasten Gæmliskomponister. De er ikke helt enige om tittelen, men den henviser rett og slett til at de vil gjøre intervjuer med en rekke norske komponister som har det til felles at de alle enten er på samme alder eller er eldre enn dem. Buene og Reinholdtsen er selv født i henholdsvis 1973 og 1972, og komponistene det er snakk om er de som har gitt et avtrykk i de ulike musikkhistoriske epokene de siste tiårene. Hvem de ti komponistene de skal snakke med i prosjektet blir, er ikke helt klart ennå, men i den første episoden snakker Reinholdtsen med Olav Anton Thommessen. De snakker om karrieren, komposisjoner og inspirasjoner. Planen er at det skal publiseres én episode i halvåret over flere år, og ønsket er å gå grundig til verks og snakke detaljert om musikk og komposisjon.

I dette intervjuet forklarer de litt om motivasjonene for å sette i gang med prosjektet, om tilstanden til norsk musikkjournalistikk, om ambisjoner og om podkastens rolle som dokumentasjonsprosjekt, som podkastenes ark. (Lenke til podkasten er nederst i saken.)

Hvorfor har dere hatt lyst til å gjøre dette prosjektet?

Eivind: Det handler mye om å dokumentere ting for ettertiden. Et live-intervju med Olav Anton Thommessen forsvinner jo, også fra hodene til de som hører på. Så det handler om å gjøre disse menneskene og den historien de gestalter tilgjengelig.

Trond: Uten å bli altfor kulturpolitiske og kritiske, så føler vi at det trengs litt rom for lengre samtaler der vi kan gå litt i dybden og hvor vi kan gå direkte på verk. Da er jo podkastformatet godt egnet fordi man kan eksemplifisere med lydeksempler og snakke videre etter at man har fått en impuls i øret. Det er også spennende at man har mulighet til å gå litt tilbake i tid og spore opp ideologiske ting som har ligget der lenge og som har preget et kunstnerskap. For eksempel i intervjuet med Olav Anton Thommessen er det interessant hva situasjonen var på 1970-tallet da han kom til Norge og det var brytninger mellom modernisme og postmodernisme. Forhåpentligvis kan vi gå dypere i sånne tematikker enn man kan gjøre andre steder i den mediesituasjonen som finnes i dag.

Eivind: Komponistene vi vil snakke med er folk med lange kunstnerskap. Da er det interessant å spore vendinger. Når var det ting endret seg, og hva var det som skjedde som gjorde at de vendte seg bort fra noe og mot noe annet? Dette er spennende, men vanskeligere å fange i mer dagsaktuelle situasjoner. Trond og jeg har jobbet sammen i tidsskriftredaksjon før, og da gjorde vi også lange intervjuer, men med podkast kan vi publisere musikk mens vi holder på. Det gir en helt annen nærhet til verket.

Det jeg hører at dere sier nå, er at dere ønsker dere mer grundighet. Hvordan passer dette prosjektet inn i musikkjournalistikken i dag?

Trond: Jeg tror vi vil ta det å studere ting nøye som en utfordring til oss selv. Før intervjuet med Olav Anton sjekket jeg partiturer og prøvde å gå dypt i det før samtalen for nettopp å kunne ha en annen type grundighet.

Eivind: Det finnes jo mange dyktige folk i NRK for eksempel som ikke får tid til den typen fordypning fordi ting formateres ganske hardt, og det har vært en stor kritikk av det de siste årene som også jeg har vært delaktig i. Men hvis noen husker Arne Nordheim-utstillingen på Henie Onstad-senteret for noen år siden, der så man hvor godt dokumentert livet hans var, ikke bare som lyd, men også som tv. Det var en annen tid, og komponistene hadde en annen posisjon i samfunnet. Men det er et felt her som vi er vant til at NRK dokumenterer, og når de ikke gjør det, så blir det et større rom for prosjekter som denne podkasten. Men jeg er enig med Trond om at det er gøy å se på det som en utfordring til oss selv, at vi gir oss selv en oppgave og fordyper oss. For mange av komponistene vi skal snakke med var toneangivende da Trond og jeg startet som komponister. Så blir de en selvfølgelig del av omgivelsene etter hvert, andre går litt av moten, men så er det spennende å se hva de faktisk har gjort, hvor de står i dag versus hvor de startet og så videre. Og en siste ting er jo at det er gøy å gjøre noe sammen, Trond og jeg kjenner hverandre godt, men jobber ikke så ofte sammen. Så det jo noe med å ha et prosjekt hvor man kan samles og snakke om ting som vi er veldig opptatt av.

Trond: Det får gå som det går tror jeg, for jeg har knapt hørt på en podkast i mitt liv, og jeg holder på fordommene jeg har om at det i podkastverdenen ikke er noen regler. Jeg fikk litt panikk da jeg leste Scenekunst.nos anmeldelse av podkasten til Erling Guldbrandsen (Maja Sievers Skandings anmeldelse av Oslo-Filharmoniens podkast Lytteklubben, red.anm.), så jeg føler litt at vi går inn i et minefelt, men jeg har valgt å dyrke fordommen om at man ikke trenger å være så formatert.

Eivind: Vi går for frilynt nærradio når det gjelder ambisjoner. Vi må jo ha tiltro til at de vi snakker med har noe vettugt å komme med. Mange toneangivende podkastverter har publisert 300 lange episoder, så ekstremt journalistisk vanskelig kan det umulig alltid være, og det er noe med å gi rom til samtalen.

Men også tiltro til lytterne? Er dette en podkast for de som allerede bryr seg om klassisk musikk og samtidsmusikk?

Eivind: Ja, det tror jeg vi må kunne si. Noen ting kan kanskje være til glede for nye lyttere, men det er et prosjekt som er luksuriøst i den forstand at vi har lyst til å gå inn i det vi er opptatt av og tror at det er flere som er opptatt av det, kanskje ikke veldig mange, men det er nok av tilbydere som serverer ting for de veldig mange.

Trond: Det er først og fremst for ettertiden.

Eivind: Ja, det er en slags podkastenes ark! Jeg satt i redaksjonen i Ny Musikk for noen år siden da vi skulle lage jubileumsbok. Det var helt påfallende hvor mye av samtidshistorien som forsvinner. Det er til og med vanskelig å finne ut hva som skjedde på 90-tallet, og det er en periode vi husker. I Tyskland, som kanskje er det viktigste stedet for den typen musikk som Trond og jeg er opptatt av, så finnes det et mye større felt av musikkvitere som følger musikken og dokumenterer, fortolker og åpner opp, men her til lands er det meget skrint. Det er jo litt artig med ark-tankegangen, men det er også helt reelt at når man skal begynne å se på den nære historien er det smått med kilder. De få kildene som finnes blir veldig viktige fordi det er så få av dem.

Vil dere si noe om hvordan dere vil gå frem med tanke på det som et dokumentasjonsprosjekt?

Trond: I intervjuet med Olav Anton Thommessen prøvde vi en strategi om å finne det som ikke er blitt fortalt så mye. Vi har lyst til å komme inn på ting som er viktige, ideologiske posisjoner og ting som tar litt lengre tid å forklare. Kanskje det til og med er litt sånn at man kan lure dem litt utpå, at det er mer personlige ting som ligger bak for eksempel. Kanskje er det en sammenheng mellom personlighet og estetisk posisjon.

Eivind: Ja, og der kommer også det at man kan forholde seg til lyden. I intervjuet med Olav Anton Thommessen kom det frem ting som jeg ikke var klar over, for eksempel at han var inspirert av Noh-teater, og da kunne jeg plutselig høre det orkesterstykket vi snakket om på en helt annen måte fordi jeg hørte en påvirkning jeg ikke har hørt ham snakke om før.

Vil dere si noe om tittelen Gæmliskomponister? I innledningen til den første episoden kommer det frem at dere er litt uenige.

Eivind: Ja, vi er fremdeles uenige. Men vi prøver ikke å gjøre oss lekre.

 

Lytt til podkasten her eller der du ellers lytter til podkast!

Denne tjenesten tilbys av Scenekunst.no. Musikken er gjengitt med tillatelse fra TONO. Uautorisert fremføring eller kopiering er ulovlig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER