
Norsk Publikumsutvikling kan måtte legge ned
– Det føles urimelig å bli nullet uten forvarsel, sier leder for Norsk Publikumsutvikling, Ingrid Handeland. Organisasjonen var fjernet fra statsbudsjettet da det ble lagt fram tidligere i høst.
Norsk Publikumsutvikling (NPU) ble etablert etter et initiativ fra Kulturdepartementet selv under den forrige regjeringen for om lag seks år siden. Blant målene med NPU var å skape verktøy for å nå fram til nye publikummere og arbeide for et større mangfold i publikum på scenekunstfeltet.
Men i forslag til statsbudsjett for 2017 har departementet lukket pengesekken.
– NPU har skapt etterspørsel etter publikumsinnsikt de årene vi har vært aktive i feltet. Nå er vi i ferd med å kunne møte den etterspørselen. Vi øker egenfinansieringsgraden og trodde det ble sett, og at det ville bli belønnet med, om ikke opptrapping av tilskuddet, så i alle fall en videreføring. Det kom som et sjokk og føles helt urimelig å bli nullet over natten uten forvarsel, sa direktør for NPU, Ingrid Handeland, i sin åpningstale for NPUs årskonferanse i Stavanger forrige uke.
Det finnes de i scenekunstfeltet som har vært skeptiske til en egen organisasjon med fokus på publikumsarbeid. Medlemsmassen til NPU har imidlertid vokst jevnt, og Handeland tar det som et tegn på at det er behov for arbeidet de gjør.
– Mange av de større aktørene vil nok klare seg helt fint uten hjelp fra NPU. Verden går ikke under om vi blir lagt ned. Men de små og mellomstore institusjonene setter pris på støtte og vår plattform for deling av kunnskap, sier Handeland til Scenekunst.no.

Ingrid Handeland. Foto: NPU
Uendret verdigrunnlag
Handeland forteller til Scenekunst.no at NPU trenger minimum de inntektene de allerede har – på om lag fem millioner, hvorav 2,2 har kommet fra departementet – for å kunne fortsette driften. Uten disse pengene vil de ikke klare å opprettholde et tilstrekkelig kompetansenivå.
Hun tror at årsaken til at den statlige støtten er foreslått fjernet har å gjøre med en politisk profilendring.
– Da NPU ble etablert, var inkludering og deltakelse profilen på det kulturpolitiske programmet. Med den sittende regjeringen er det mer satsing på kreative næringer utenfor det etablerte feltet, samt talentutvikling, sier hun.
– NPU har ikke endret verdigrunnlag og visjon siden organisasjonen ble opprettet. I vår retorikk har vi ikke lagt vekt på næringsaspektet, men på mangfold. Det kan være at det har gjort oss mindre relevante for den sittende kulturpolitiske ledelsen. Vi mener at mangfold både er viktig i et demokratisk perspektiv og riktig med tanke på utvikling av næringsgrunnlaget i feltet.
Publikumsmangfold er det demokratiske målet med virksomheten i NPU, forklarer Handeland. Økt kunstinteresse er det andre.
Handeland forteller at i tiden som kommer vil NPU fokusere på innhold som er relevant for hele feltet, ikke bare de etablerte institusjonene. Hun poengterer at det å bygge etterspørsel etter kunst og kultur vil gavne alle i det lange løp – det være seg institusjoner, det frie feltet eller kreative næringer.
Er ikke over
Men i første omgang må NPU nå arbeide for å opprettholde driften.
– Vi er i dialog med departementet og ulike politiske grupperinger, sier Handeland.
Hun påpeker at det ikke er over før statsbudsjettet er endelig vedtatt.
– Fram til da er vår jobb å påvirke i retning av at vi kommer tilbake på budsjettet. Skal man tolke stemningen og dialogen vi har med ulike aktører, kan det virke optimistisk.
Om NPU ikke når fram til politikerne, må de forsøke å få inn de 2,2 millionene på annet vis. I forslaget til statsbudsjett står det eksplisitt at videre drift av Norsk publikumsutvikling bør dekkes fullt ut av medlemmene. Disse bidrar i dag med 2,8 millioner kroner i året gjennom medlemsavgifter. Om medlemmene skal stå får alle NPUs inntekter, slik Regjeringen foreslår, vil det bety en økning på om lag 14.500 kroner per medlem i året.
Les mer: Hva tenker NPUs medlemmer om dette? I denne artikkelen har Scenekunst.no snakket med et utvalg av dem.
NTO er en av fire eiere av Scenekunst.no AS.
Ingrid Handeland sitter i Scenekunst.no AS’ styre.
Hyggelig med støtte fra medlemmer vi samarbeidet med i forbindelse med Performaprosjektet. Siden den gang har vi gjort undersøkelser for Teater Innlandet, Hordaland Teater, Teatret Vårt, Nordland Teater og Akershus fylkeskommune. Vi har hatt oppdrag for blant andre Førdefestivalen, Buskerud fylkeskommune, Riksteatret , Hålogaland Teater og Norsk teater- og orkesterforening (NTO). Vi samarbeider med Transnational Arts Production. Vi står akkurat nå foran en stor undersøkelse med støtte fra Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune, hvor 17 institusjoner i Bergen som er med å spleiser. Denne undersøkelsen må vi nå sette på vent. De som deltar der er Bergen Assembly, BIT20 Ensemble, BIT Teatergarasjen, Bergens kunstforening, Bergen Museum, Hordaland teater, Carte Blanche (NO) Bergen Nasjonale Opera, Festspillene i Bergen, KODE, Bymuseet i Bergen Museum Vest, Nattjazz Vestnorsk Jazzsenter Litteraturhuset i Bergen, Bergen Philharmonic Orchestra og Den Nationale Scene. Det tar to år å stable et sånt prosjekt på beina. La oss håpe det kommer på skinner igjen snarest mulig! Og abre en liten saksopplysning: medlemsavgiftene ligger på 650.000 i året. Ut over dette har medlemmer bidradd med 350.000 i billettintekter og 1,8. mill i egenandeler og tilskudd til undersøkelser. det blir til sammen 2,2.