Minneord for Patrick Maire

Patrick med hodet fullt av ideer og bilder. Patrick med macŽen
stappfull av halvferdige produksjoner, familiebilder, scenebilder,
teaterdukker og nye dataprogrammer som skulle utforskes. Patrick
med sitt lange flagrende hår, med den sorte skinnfrakken, med de
røde skoene. Patrick som alltid var i bevegelse. Plutselig er han
ikke her lenger. Det skjedde så uventet.

Patrick var født i Ardennene i Nord-Frankrike.
Der ble han også utdannet til figurspiller, dukkemaker og scenograf
ved Institut des Arts de la Marionnette i CharlesVilles-Mezières.
Han fortsatte ved skolen som lærer i scenografi og dukkemaking.

En av hans elever het Siw Øvsthus og kom fra
Norge, og kjærligheten trakk Patrick til Bergen. Siw og Patrick
skapte den shamanistiske figurteaterproduksjonen Teiamiuk i
1994.

Norsk figurteatermiljø hadde blitt en spirituell
og visuell kunstner rikere, Hordaland Teaters daværende sjef, Anne
Gullestad så det. Hun sørget for å ansette Patrick i sitt ensemble.
I 1995 var han både scenografi-assistent og figurspiller på
Hordaland Teaters storsatsning Sunniva og Viking Ravn.

Det var god bruk for Patricks allsidighet på
Hordaland Teater. Han kunne være scenograf, figurspiller og
scenearbeider. Han kunne spille i det norskeste av det norske
repertoaret, både i Karius og Baktus og i Vesletuss
(i sistenevnte trakk han i en fjøsnisses tråder).

Men hans hjerte lå nok nærmere en europeiske
bildekunsttradisjonen innenfor teater. I 1998 var han scenograf og
kostymedesigner på forestillingen Gutten og gullfuglen. Der
pakket han skuespillerne inn i Bauhaus-inspirerte kostymer og
masker.

I samarbeid med den rumenske instruktøren Irina
Niculescu og Marionnettes de Genève skapte han scenografi og
marionetter til Les Belles Passions electriques (1994),
Les Maitres de la Foret (1996) og Le Buisson Ardent
(1998).

Etter tiden på Hordaland Teater orienterte
Patrick seg mot den frie scenekunsten. Han var marionettspiller i
den nordiske filmen Strings, et arbeid han var svært
inspirert av, og hvor han selv tydelig hadde inspirert både
spillere, scenograf og instruktør langt ut over det han var betalt
for.

Slik var Patrick i arbeidet med Katta i Sekkens
forestilling Ariel også. Han ble engasjert for å skape
dukker og scenografi, men han fortsatte som tekniker og ble med på
videreutviklingen av forestillingen. Ariel representerte et
nytt kunstnerisk gjennombrudd for Patrick. Oppdragene sto plutselig
i kø for ham.

Han tok nylig jobb som inspisient på Den
nationale Scene, sin vane tro engasjerte han seg langt ut over
inspisientstillingens snevre rammer. Han arbeidet med flere store
prosjekter i det frie teaterfeltet akkurat nå. Han hadde et oppdrag
for Figurteatret i Nordland, og han skulle være scenograf,
figurmaker og spiller i en samproduksjon mellom den svenske gruppa
Teatermaskinen og figurteatret Katta i Sekken.

Patrick Maire var i en periode styremedlem i
UNIMA Norge, og han var med i Ånd i hanskes redaksjon. Han
skapte en lang rekke av tidsskriftets omslag, han laget
illustrasjoner, og utformet egne artikler om figurkonstruksjon.

Det er så mye vi ønsker at Patrick skulle fått
lov til å skape. Det ble ikke sånn. Men Patrick rakk å skape mye,
både mellom mennesker og for mennesker. Vi sitter igjen med
takknemlighet for alt det vi har fått lov til å oppleve sammen med
ham, for alt det han ga, for arbeidsfellesskapet som han
preget.

Anne Helgesen