
Mangfold i praksis for et lite teater
Teatersjef Terje Lyngstad ved Sogn og Fjordane Teater sukker
oppgitt over Mangfoldsåret: -Innvandrerne i vårt fylke er
asylsøkere og så snart de får oppholdstillatelse, reiser de fra
oss. Skal vi straffes av Kulturdepartementet for at vi ikke har
egne teatertilbud til dem i 2008?
Av Julie M. Løddesøl
Terje Lyngstad er teatersjef ved et av landets
minste teatre, Sogn og Fjordane Teater (SoFT) i Førde. Han syns
Mangfoldsåret er problematisk, og er ikke den eneste teatersjefen
som er kritisk til Kulturdepartmentets opplegg for 2008.
Teatersjef Lyngstad ble selv innvalgt som
kommunestyrerepresant for Ap i Førde i september, og støtter
selvsagt arbeidet for å fremme integrering. Men han ser vanskelig
for seg at teatret skal være den store “integrerer” i sitt
lokalmiljø. Sogn og Fjordane er landets nest minste fylke, med
rundt 100 000 innbyggere totalt, og ikke ett tettsted har flere enn
10 000 innbyggere. De som bor i fylket med minoritetsbakgrunn, bor
på asylmottak. SoFT har forsøkt å nå asylsøkerne mange ganger.
Strikkegruppe
-Språket er den største barrieren. Dessuten kommer de til
asylmottaket en og en, ikke som gruppe, og de reiser herfra så fort
de får oppholdstillatelse i Norge. Dermed er det ikke lett å få
kontakt. Da vi spilte Saman skal vi leve (forestillingen om
Arvid Beheim Karlsen, som døde tragisk i 1999 –
Red.anm.) laget vi strikkegruppe på asylmottaket. Skuespillerne
Idun Losnegård, Marianne Mørk-Larsen og Jannik Bonnevie hadde med
strikketøy og spilte av intervjuene av de 60 personene som man
hørte i forestillingen. En av dem, en mannlig asylsøker, forteller
der at han hadde vært i Norge i et halvt år, før en norsk person
snakket til ham uten å være tvunget eller spurt om det. Asylsøkeren
brast da i gråt. De som er i Førde er svært isolert. De har det
trolig enda verre i Førde enn de ville hatt i Oslo, hvor de ville
truffet landsmenn.
-Kom asylsøkerne fra strikkegruppen for å se
hele forestillingen på teatret senere?
-Nei, svarer Lyngstad.
Samfunnsaktør
Utifra denne og annen erfaring mener han at SoFT må gå inn som
samfunnsaktør og som enkeltmennesker i mangfoldsarbeidet i fylket,
og ikke som teaterinstitusjon.
-Vi skal, som teatersjef Carl Morten Amundsen ved
Teatret Vårt sier, gi stemme til de stemmeløse. Det gjør vi hele
tiden – med å ha fokus på fraflytting, lengsel, justismord, rasisme
og voldsproblematikk. Vi har tenkt politisk i repertoaret i mange
år, sier han, og fortsetter:
-Jeg er redd dette blir nok et “politisk korrekt”
år, som vi har hatt andre år tidligere. Nå sier kulturministeren at
det er aktiviteten i 2009, -10 og -11 som teller. Tidligere har han
uttalt at teatrene vil bli premiert på senere budsjetter blant
annet for hva de gjør for å fremme kulturelt mangfold. Betyr det at
SoFT, som har vanskeligere for å finne en inngang til dette
stoffet, blir straffet? Jeg kunne nå si til Kulturdepartementet at
alle minoriteter blant publikum skal få gratis billetter. Tilbudet
ville gå til grupper som handikappede, ungdom og flerkulturelle.
Det er egentlig et tulletiltak, som reduserer mine
billettinntekter, men ville jeg få mer statsstøtte av den grunn,
fordi det er et mangfoldsprosjekt?
Lyngstad er enig i at Mangfoldsåret kan gi større
bevissthet, og vil selv ha større fokus på flerkulturell bakgrunn i
ansettelser. Hadde han jobbet et annet sted, ville han også ha
tenkt anderledes omkring spørsmålet. Men SoFT kommer ikke til å
gjøre spesielle opplegg for kulturelt mangfold i 2008.