Maktkonsentrasjon eller diskriminering?
SVARINNLEGG: – Skulle BBT avstå fra å ansatte den klart best egnede kandidaten fordi hun er gift med en annen scenekunstleder, spør teatrets styre i dette innlegget, først publisert i Klassekampen 19.3.16, i et svar til Sidsel Pape og Lillian Biksets kronikk samme sted 16.3.16.
I debattinnlegget Scener fra et ekteskap den 16. mars kritiserer Lillian Bikset og Sidsel Pape ansettelsen av Anne-Cécile Sibué-Birkeland som tiltrer stillingen som teatersjef på Black Box Teater (BBT) 1. mai. Franske Sibué-Birkeland er gift med teatersjef for Bergen Internasjonale Teater (BIT), Sven Åge Birkeland. Styret i BBT er kjent med at ansettelsen er omdiskutert og er glad for at Bikset og Pape med sitt innlegg gir oss anledning til å komme diskusjonen i møte.
Pape og Bikset har slik vi ser det tre ankepunkter ved saken. Det ene er at søkeren aldri burde ha søkt, det andre er at styret ikke burde ha behandlet søknaden da den kom og det tredje ikke gitt stillingen til vedkommende, det hele så lenge hun var gift med teatersjefen ved BIT.
Mer enn kona til
Bikset og Pape skriver at styret i henhold til forvaltningsloven og av habilitetsgrunner burde ha lagt til side søknaden uten å behandle den. De refererer til ”Kona til Fabian Stang” (hun heter til info Catharina Munthe) som ikke slik det blir gitt inntrykk av måtte gå av som politisk rådgiver fordi hun var gift med ordføreren, men fordi Kulturdepartementet skulle behandle Oslo kommunes søknad om Vinter-OL samt flere store utbyggingssaker.
Black Box Teater AS er et selvstendig aksjeselskap eid av Danse- og Teatersentrum (DTS) og er ikke underlagt forvaltningsloven. Styret i BBT velges av generalforsamlingen (styret i DTS). BIT i Bergen er en selvstendig stiftelse. Dette er to uavhengige, konkurrerende scenekunstinstitusjoner, i hver sin norske by hvor det ikke finner sted tildeling av midler, eller oppdrag eller andre økonomiske transaksjoner institusjonene imellom. Siden ingen av partene har mulighet til å tilgodese den annen oppstår ikke habilitetsproblematikk.
Ansettelsen av ny teatersjef er styrets viktigste oppgave ved BBT. Vi har gjennomført en meget grundig ansettelsesprosess med forankring i hele styret og de ansatte. Søkerne ble bedt om å gjøre et grundig forarbeid, og målt opp mot en detaljert kravspekk. Anne-Cécile Sibué-Birkeland har unike erfaringer fra internasjonal scenekunstproduksjon og et omfattende nettverk, i kombinasjon med sterke personlige og faglige egenskaper. Hun skilte seg tydelig ut fra andre kandidater. Styret sto overfor et dilemma: Skulle BBT avstå fra å ansatte den klart best egnede kandidaten fordi hun er gift med en annen scenekunstleder?
Dilemmaet ble grundig diskutert fra søknaden landet på styrets bord til ansettelsen fant sted. Det er imidlertid diskriminerende å nekte folk å søke arbeid de er kvalifisert til på grunn deres sivilstatus og det var dermed ikke aktuelt å la være å behandle søknaden, eller å gi stillingen til den eller de som ble vurdert som “nest best” kvalifisert for å unngå diskusjon. I Norge er det vanskelig for utenlandske arbeidstakere å trenge inn i etablerte nettverk i kulturlivet, selv når de har unike kvalifikasjoner. En internasjonalt orientert og progressiv kunstarena som BBT kan ikke bidra til å gi ressurspersoner yrkesforbud.
Selvstendig person
To profesjonelle og erfarne ledere vil i samarbeid med hver sin stab og styre lede hvert sitt teater, med hver sin profil og programmering. I noen tilfeller er og vil denne fortsette å være sammenfallende, i andre vil den skille seg fra hverandre. Bikset og Pape forskutterer at dette, fordi de to er gift, er en umulig balanse, og ved å bruke et ladet uttrykk som maktkonsentrasjon underkjenner man at det her er snakk om ikke bare en, men to selvstendige personer. De er bekymret for legitimiteten til teatret. Vi anser legitimitet som noe enhver sjef er nødt til å etablere gjennom sitt virke. En svartmaling av situasjonen slik Bikset og Pape med sin polemiske stil bidrar til er uheldig.
Styret står samlet bak avgjørelsen og oppfordrer til å gi påtroppende teatersjef en mulighet til å bevise at hun forvalter stillingen med forventet integritet og profesjonalitet.
På vegne av et samlet styre i Black Box Teater, Øyvind Jørgensen (styreleder)
Innlegget er et svar på denne kronikken. Red.
En interessant diskusjon som er vanskelig å gjøre seg opp en formening om, da jeg opplever at begge “parter” har gode poenger.
Men når styret på BBT skriver at “…(Catharina Munthe) som ikke slik det blir gitt inntrykk av måtte gå av som politisk rådgiver fordi hun var gift med ordføreren, men fordi Kulturdepartementet skulle behandle Oslo kommunes søknad om Vinter-OL samt flere store utbyggingssaker”, har jeg litt vanskelig for å se hva som skiller det ene fra det andre. Hun måtte vel gå av fordi hun som en del av ledelsen i Kulturdep. ikke kunne behandle saker som gjaldt Oslo Kommune der mannen var ordfører? Altså nettopp fordi hun var gift med ordføreren?
Muligens kan man likevel argumentere for denne distinksjonen, da (som styret presiserer lenger ned) “…ingen av partene har mulighet til å tilgodese den annen (økonomisk, min anm.) oppstår ikke habilitetsproblematikk.” Men også ved samarbeid om turnéer o.l. der det ikke nødvendigvis dreier seg om direkte økonomiske overføringer, men der man deler på utgiftene og det organisatoriske arbeidet, kan vel likevel slike problemstillinger oppstå? Det er ikke sikkert at dette vil få noen særlige negative konsekvenser for verken BBT eller BIT, kanskje greier de til og med å utnytte evt. samarbeid og ressurser enda bedre – spørsmålet er vel heller hva det vil ha å si for den tredje programmerende scenen (Avant Garden) og ikke minst kunstnerne som blir/ikke blir programmert?
Selv om jeg helt klart forstår styret ved BBTs poeng om at det ville vært diskriminerende å ikke gi Sibué-Birkeland stillingen sålenge hun var beste kandidat (det er jo akkurat det som gjør denne saken så vanskelig å gjøre seg opp en klar mening om, synes jeg), og selv om jeg ikke vil være med på “forhåndsdømmelsen” til Bikset og Pape, mener jeg – som dem – at dette er en prinsipiell viktig diskusjon å reise. Og også jeg skulle gjerne hørt hva kunstnerne selv tenker om dette. Forhåpentligvis hadde det gjort meg litt klokere…