Å leve på Kode 6

Livet på hemmelig adresse

Selv om prosjektet ikke lykkes helt, er det prisverdig at Blendwerk gir scenisk uttrykk til kvinnemishandling, et viktig og vanskelig spørsmål.

Oslo Nye Caféscenen: Blendwerk presenterer: «Å leve på Kode 6»

Monica Borg Fure og Terje Ranes dannet Blendwerk i 2005. Gruppen som «ønsker å være en sterk og kritisk stemme i «Backfish av Kari Brænne, handlet om vold blant tenåringsjenter, den har turnert med Den kulturelle skolesekken, og Terje Ranes mener deres nye oppsetning også passer for alle fra ungdomsskolen og oppover.

I fjor ledet Monica Borg Fure Redd Barnas kampanje «Vennligst forstyrr» mot vold mot barn. Hun har fulgt opp temaet ved å intervjue kvinner som lever eller har levd med voldelige samboere. Resultatet er Å leve på Kode 6 som også er hennes dramatikerdebut.

Når besøksforbud og voldsalarm ikke gir tilstrekkelig beskyttelse mot voldelige menn, er løsningen at kvinnen får hemmelig adresse. Her finnes to nivåer, Kode 7 der adressen er sperret for privatpersoner, men åpen for alle offentlige instanser, og Kode 6 der adressen bare er tilgjengelig for utvalgte personer i hjemstedskommunen og Skattedirektoratet.

Stykket åpner med at en kvinne møter opp til avtalt tid på det nye Nav-kontoret sitt for å få utbetalt sosialhjelp. Hun har nemlig nok en gang flyttet til hemmelig adresse. Den vennlige og uinteresserte saksbehandleren kjenner ikke saken, men ettersom det er nyttårsaften ender hun med å gi Kvinnen 500 kroner i nødhjelp – en åpningsscene som i sin lavmælte realisme er skremmende troverdig,

Mens de to kvinnene fremdeles snakker sammen, sniker en mann seg inn. Plutselig er vi et helt annet sted, og bringes inn i hennes forhold til Mishandleren. Midt blant malerkoster og pappesker gir Han og Henne seg hen til en het seksuell dans. Umiddelbart forvirrer opptrinnet som like gjerne kan utspille seg i nåtid som i fortid, og nettopp den kronologiske utviklingen, selve story’en er et problem i stykket som helhet.

Monica Borg Fure bygger opp sin historie mot et dramatisk klimaks der voldsmannen som har funnet fram til Mor og Datter, blir en dødelig trussel. Men hun vil også få fram hvordan livet på Kode 6 – stadig navneskifter, aldri kunne gå alene til og fra skolen, aldri få delta i vanlige fritidsaktiviteter – umuliggjør en normal barndom for datteren, samtidig som hun vil prøve å forklare hvordan skam og selvforakt får kvinner til å bli hos mishandleren.

Oppgaven blir for ærgjerrig og krevende, og stykket henger ikke helt sammen, blant annet blir slutten svært uklar. Det ringer på døren, og Kvinnen som skriver et avskjedsbrev til datteren går ut for å åpne: For hvem? Venninnen Elisabeth som skal komme og hjelpe, politiet som er tilkalt eller mishandleren som nå vil drepe henne. Mye tyder på at det er det siste, og det stiller nye spørsmål, blant annet om Kvinnens ansvar for datterens skjebne.

Regissør Terje Ranes er sterkt involvert i prosjektet og spiller selv flere viktige roller. Det er nok litt uheldig, for de fratar ham den nødvendige avstanden til teksten. Til gjengjeld er rollene gjennomførte og velspilte: Terje Ranes som voldelig mann, Tora Nilsen, først og fremst som Datter, og ikke minst Monica Borg Fure selv.

Blendwerk lykkes altså ikke helt. Men det er prisverdig at Borge Fure og Ranes vil gi scenisk uttrykk til et så viktig og vanskelig spørsmål som kvinnemishandling, og paradoksalt må kanskje nettopp deres ønske om å gi problemet en nyansert og bred framstilling ta skylden for forestillingens svakheter.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER