Ellisiv Lindkvist. Foto: Torunn Eikanger

-Lederne for kunstnerorganisasjonene må være tydelige

Dramatiker Ellisiv Lindkvist er ny leder for Dramatikerforbundet. Hun vil kjempe for medlemmenesinteresser og for saker som involverer ytringsfrihet og ytringsklima.

Ellisiv Lindkvist har nettopp overtatt vervet som leder av Dramatikerforbundet etter Monica Boracco som hadde vervet i ti år. Dramatikerforbundet er et forbund for både scenedramatikere og manusforfattere for film- og tv, og forbundet ble opptatt i LO i 2016. Den nye lederen har bakgrunn fra sceneskrivingen og har lang fartstid som dramatiker og forfatter. Ved siden av seg skal hun ha nestleder Øyvind Stålen som er manusforfatter. Scenekunst.no har snakket med henne om vervet og oppgavene som venter.

Hvorfor har du lyst til å være leder for Dramatikerforbundet?

Å være leder for Dramatikerforbundet er både en veldig viktig jobb og en veldig spennende jobb, og den kommer helt sikkert også til å bli utfordrende. Det er kanskje et poeng å understreke at det både er en jobb og et verv, og jeg er valgt av medlemmene. En av grunnene til at jeg hadde lyst til å takke ja er at jeg er et politisk menneske, jeg er engasjert i kunsten og kunstnernes vilkår, og jeg er opptatt av solidaritet, ytringsklima og ytringsfrihet. Det er flere ting som peker mot at det er vanskelig for kunstnere å være helt frie selv i et demokrati som Norge, et soleklart eksempel på det er Ways of Seeing. Med dette som bakteppe er det viktig å være med på å lede an, og de som er ledere for kunstnerorganisasjonene må være tydelige. Det gjør at jeg ser på ledervervet i Dramatikerforbundet som en viktig jobb jeg har lyst til å gå inn i.

Du har primært vært skapende dramatiker og forfatter til nå. Hva blir nytt for deg i denne jobben?

Det blir veldig mye nytt. Igjen tenker jeg at det at jeg hele tiden har vært engasjert i forbundslivet og kunstnerorganisasjonene er en styrke. Noe av grunnen til at jeg sa ja er at jeg har syntes det har vært ensomt, særlig under pandemien da en del kollektive prosjekter ble borte. Det kan være ensomt og uforutsigbart også økonomisk å være kunstner. Det å ha et kontor og kolleger er gøy og givende. Det er også en solid stab i Dramatikerforbundet og et godt styre. Å komme utenfra og gå inn i en sånn jobb kan være en stor overgang, og det hjelper veldig at det er så mye bra folk. Vi har informasjonsansvarlig, kontorleder og jurist, og nå har vi også fått generalsekretær på plass. I tillegg skal den tidligere lederen Monica Boracco være med i en overgangsperiode. Dramatikerforbundet er en veldig god organisasjon.

Hva mener du er Dramatikerforbundets viktigste oppgaver?

Vi har flere viktige oppgaver. For tiden jobber vi med en strategi, og hva som er de viktigste oppgavene skal ikke jeg bestemme alene, det skal hele styret være med på. Jeg synes det er viktig å være en åpen og raus organisasjon. Noe av det jeg vil er å nå ut til medlemmene og gjøre det klart at det er medlemmenes organisasjon. Vi ønsker oss engasjerte medlemmer, og fordi vi har et bredt spekter av medlemmer er det viktig å samle dem. Jeg har også en nestleder som skal ha hovedansvar for det audiovisuelle feltet mens jeg har ansvar for scenekunstfeltet, og vi skal jobbe 50% hver. Vi skal kjempe for medlemmenes interesser både økonomisk og når det gjelder andre ting som ytringsklima og ytringsfrihet. I en tid med krig ser vi hvor vanskelig det er å være kunstner flere andre steder, og da må vi vise at vi er solidariske med andre land og samtidig klarer å beholde friheten vi har opparbeidet oss her over mange år og som jeg noen ganger opplever er under press.

Hvordan vil medlemmer og offentligheten merke at du er leder?

Jeg var inne på det over at vi deler det store dramatikerfeltet mellom oss. Det gjør at jeg kanskje kan få mer tid til å gå inn i scenefeltet. Arbeidsdelingen gjør at vi begge kan opparbeide oss en spisskompetanse på hvert vårt felt. Jeg har lyst til å orientere meg mer mot det frie scenekunstfeltet, og jeg har lyst til at de som jobber i det frie feltet skal komme til oss. Jeg tror det finnes folk som jobber med teater som kunne være medlemmer hos oss som ikke er det. Dramatikerforbundet har nok i stor grad blitt sett på som et laug, men vi er på vei vekk fra den tankegangen, og det gjør at vi kan rekruttere bredere. Vi får heller ikke støtte knyttet opp til antall medlemmer lenger, så aktiv rekruttering vil ikke gå på bekostning av de andre kunstnerorganisasjonene. Vi har en utfordring med at vi er en organisasjon som både samler de som skriver for de mest kommersielle tv-aktørene og avant garde scenekunstforfattere. Vi har til dels overlappende interesser, og forbundet har tatt et valg om å holde feltet sammen. Dramatikerfeltet er et bredt felt, og vi har fagforeningsbiten felles, men må kanskje dele oss av og til når vi arrangerer faglige seminarer for å kunne fordype oss i faglige spørsmål.

Har du et manifest for Dramatikerforbundet og for arbeidet med norsk dramatikk?

Nå har jeg hatt den jobben i to uker, så jeg har ikke noe manifest nå, du får spørre meg igjen om et par år, da har jeg kanskje en klarere tanke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER