
Kulturministeren har svart SV om Sentralbadet
– Scenekunsthus i Sentralbadet er en spennende idé. Men den type statlig kurantprosjekt som Solhjell foreslår, vil føre til høye husleieforpliktelser, skriver kulturministeren i sitt stortingssvar til SVs representant Bård Vegar Solhjell. Ministeren vil vente til den pågående utredningen av DNS' bygningsmessige behov er klar.
Stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell, som også er nestleder i SV, leverte 24. april et skriftlig spørsmål til kulturminister Thorhild Widvey, der han argumenterte for statlig eierskap av et scenekunsthus i Sentralbadet i Bergen.
Bergen kommune har fått utarbeidet en mulighetsstudie der Sentralbadet bygges om til produksjons- og visningslokaler for dansekompaniet Carte Blanche, BIT Teatergarasjen og deler av virksomheten til Den Nationale Scene. Sistnevnte ligger rett ved badet, som nå er stengt etter at den nye svømmehallen AdO Arena åpnet.
Solhjell skrev i sitt spørsmål at statlig eierskap av Sentralbadet framstår som en unik mulighet for å sikre gode lokaler til et av de virkelig tunge fagmiljøene i Europa.
Her er kulturministerens svar, som kom torsdag 30. april (svaret ligger også ute på Stortingets nettsider):
"Representanten Solhjell viser til at ”Når forslaget [om statlig eierskap av Sentralbadet] tidligere denne våren ble fremlagt for ministeren, ble behovet for mer tid og utredning understreket.”
Det er korrekt at Bergen kommune ved byrådslederen i Bergen i møte 16. april 2015 foreslo for meg at staten kunne kjøpe Sentralbadet – med ønske om umiddelbar avklaring begrunnet med byrådets behandling samme uke om spørsmål knyttet til salg av ulike kommunale eiendommer. Min tilbakemelding til representanten Solhjell er den samme som til Bergen kommune: her må vi bruke litt mer tid.
Scenekunsthus i Sentralbadet er en spennende idé. Denne muligheten for samarbeid og samlokalisering for tre viktige scenekunstinstitusjoner vil vi gjerne se nærmere på. Jeg vil berømme Bergen kommune for at de har fått gjennomført en mulighetsstudie om Sentralbadet, og jeg er glad for at bystyret har bestemt seg for å bruke mer tid på å vurdere dette alternativet før de konkluderer i spørsmålet om salg av Sentralbadet.
Mulighetsstudien peker på at en ombygging av Sentralbadet vil kunne løse arealbehovene til BIT og Carte Blanche, og at det også vil være mulig å innpasse lokaler for Den Nationale Scene. Dette er tre sentrale og unike scenekunstinstitusjoner som hver for seg representerer ulike uttrykk av scenekunsten, alle med svært høy kvalitet. Kulturdepartementet har for øvrig satt i gang en konseptvalgutredning for bygningsmessige løsninger for Den Nationale Scene, og når det gjelder valg av langsiktige løsninger for Den Nationale Scene, vil regjeringen ha grunnlag for å kunne ta et konseptvalg så snart kvalitetssikring av utredningen er ferdigstilt.
Jeg er positiv til – sammen med Bergen kommune – å se nærmere på mulighetene som ligger i Sentralbadet. Det er imidlertid for tidlig å konkludere med hva som vil være den beste løsningen når det gjelder utvikling og eierskap.
Representanten Solhjell spør spesifikt om hvordan jeg stiller meg til et statlig eierskap basert på et kurantprosjekt i regi av Statsbygg. Jeg vil minne om at kurantprosjekter er byggeprosjekter innenfor den statlige husleieordningen der leietakeren forplikter seg til å dekke husleien som følger av prosjektet innenfor sine gjeldende budsjettrammer. Leietakerne må betale kostnadsdekkende husleie.
Det er ingen tvil om at et utviklingsprosjekt av den karakter mulighetsstudien viser, vil medføre betydelig økte husleieforpliktelser sammenliknet med den husleie som dekkes innenfor de budsjettrammene disse scenekunstaktørene har til rådighet i dag. Det er derfor neppe aktuelt å vurdere å utvikle Sentralbadet gjennom et kurantprosjekt. Dersom det skulle bli aktuelt med et ordinært statlig byggeprosjekt innenfor husleieordningen for Sentralbadet, vil det i så fall være en investeringssak som vil måtte legges fram for Stortinget for beslutning på vanlig måte i budsjettsammenheng.
Representanten Solhjell viser til Hålogaland Teater i Tromsø. Det er riktig at dette er et scenekunsthus som ble oppført av Statsbygg, men det ble ikke gjennomført gjennom husleieordningen. De statlige midlene til investeringen ble bevilget som investeringstilskudd over statsbudsjettets kap. 320, post 73 Nasjonale kulturbygg. Bygget ble finansiert i samarbeid med Troms fylkeskommune og Tromsø kommune, og var ”tusenårssted” for Troms. Det er Hålogaland Teater selv som eier teaterhuset og som har overordnet ansvar for drift og vedlikehold av bygningen.
Det finnes flere ulike modeller for hvordan staten har bidratt til finansiering av scenekunsthus for sentrale kulturinstitusjoner i Norge. De fleste prosjektene har sterk lokal og regional forankring og styring. Jeg ser fram til en nærmere dialog med de involverte scenekunstinstitusjonene, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune om saken."
Og vi venter.