Bilde fra Panta Rei Danseteaters forestilling Make Me Dance fra 2017. Foto: Tale Hendnes

Krysspress på dansefeltet

Grace Tabea Tenga og Foreningen INN – Etniske minoriteter i norsk kulturliv er bekymret for situasjonen til dansere med minoritetsbakgrunn etter koronapandemien.

Onsdag 2. februar lanserte Norske Dansekunstnere og Danseinformasjonen en rapport om dansekunstneres levekår under koronapandemien. Ikke overraskende har dansere og koreografer, i likhet med store deler av kulturfeltet, lidd hardt under koronarestriksjonene. Å være danser har lenge vært et risikabelt kunstnerskap i Norge, og koronaen har gjort vondt verre. 40% av dansere har vurdert å slutte med dansen ifølge rapporten. Konsekvensene vil kunne være at det blir mindre mangfold og lavere kunstnerisk kvalitet på dansekunsten, sier forbundsleder Kristine Karåla Øren i Norske Dansekunstnere. Vi i foreningen INN – Etniske Minoriteter i Norsk Kulturliv, deler NODAs bekymring. Vi er bekymret for rekrutteringen og opprettholdelsen av etniske minoriteter i dansefeltet. Med sin frilansbase, lappeteppeøkonomi og få til ingen faste ansettelser kan dansen være en risikabel karrierevei. Selv studerer jeg helsefag fordi dansen ikke er stabil nok eller inntektsbringende nok i lengden, noe som er bedrøvelig. INN mener det haster å bedre forholdene for alle dansekunstnere og koreografer, og ikke minst for vår målgruppe som er kunstnere med minoritetsbakgrunn. Hvilke tiltak kan styrkes for å sikre bred representasjon og følgelig høy kvalitet i dansekunsten, særlig for de som kan være rammet av flere diskrimineringsgrunnlag, som kjønn, seksualitet, funksjonsvariasjon, religion eller etnisk minoritetsbakgrunn?

Flere dansekompanier på statsbudsjettet.
Per dags dato er kun to dansekompanier på statsbudsjettet (Nasjonalballetten og Carte Blanche). Sett i sammenheng med at over 20 teaterscener finansieres denne veien, oppleves dansen som nedprioritert. Å være på statsbudsjettet gir en forutsigbarhet og økonomisk stabilitet som ikke er tilgjengelig når man hopper fra et sett med prosjektmidler til andre.  Det frie feltet har stått for mye av den kunstneriske innovasjonen innenfor norske dans, men økende økonomisk usikkerhet kan gjøre behovet for mer langvarige og tryggere engasjement større.  

Økonomiske midler med bedre treffsikkerhet for minoritetskunstnere.
Grunnet mindre nettverk og dårligere økonomi sammenlignet med majoritetsbefolkningen, samt diskriminering i arbeidslivet, er dansekunstnere med minoritetsbakgrunn enda mer utsatt for å kaste fra seg danseskoene for godt. Dermed ønsker vi mer treffsikre tiltak som gir tryggere økonomiske rammer for dansekunsten deres. Stipendordninger i regi av Kulturrådet har hatt god effekt på å få nye ansikter inn i kunstfeltet. Aktører som allerede har bred representasjon bør få økt støtte til å fortsette med det banebrytende arbeidet. Det er viktig at dansen og dansere med minoritetsbakgrunn satses tilstrekkelig på, så det ikke forblir en evig hobbyvirksomhet enn et profesjonelt utøvende yrke. Mangfold og representasjon er dansekunstens største ubrukte mulighet og kan ikke bukke under når pandemiens grep letter taket. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER