Hvorfor finnes det ingen pris til norsk kostymedesign?
På amerikanske prisutdelinger blir kostymedesignere anerkjent og priset for arbeidet sitt. Og vi trenger faktisk ikke dra lenger enn til Sverige og Guldbaggen for å finne andre land som gjør det samme. I Norge derimot, er saken en helt annen.
Prisutdelingssesongen er i full gang I USA, og fjorårets beste film- og serieproduksjoner belønnes. Både de foran og bak kameraet mottar priser. Også i Norge utdeles det priser innenfor teater og film. Som student i kostymedesign stiller jeg meg undrende til én ting; Hvorfor finnes det ikke en egen priskategori for kostymedesign i Norge?
Et kostyme har som kraft å være med på å forme en karakters framtoning. Det kan fortelle publikum noe om tid, sted og sosial tilhørighet. Det er et viktig verktøy i en skuespillers prosess med rollearbeidet. Det gir rom for en fysisk inngang til å bli kjent med karakteren sin, et kostyme kan være ubehagelig, komfortabelt, påkledd, men også nakent. Å være i et kostyme er ikke ensbetydende med historiske drakter med underskjørt, korsett og parykk. Det kan også handle om å finne den perfekte stripete genseren. Men kostymet har også en egenverdi i det kunstneriske uttrykket. Der det kan være med på å løfte det visuelle uttrykket i både film og teater, ved bruk av farger, silhuetter og tekstur blant annet.
Her i Norge har vi Hedda-prisen og Amanda-prisen som landets største prisutdelinger innen scenekunst og film. Hedda-prisen velger å vurdere kostymedesign og scenografi i én og samme kategori. Selv stiller jeg meg undrende til at disse to forskjellige fagene skal vurderes opp mot hverandre. Amandafestivalen har derimot valgt å ikke ha kostymedesign som kategori. Denne beslutningen begrunner de med manglende kapasitet og økonomi under selve prisutdelingen, noe jeg personlig synes er en litt billig unnskyldning.
Skal vi finne en prisvinner for kostymedesign i Norge må vi helt tilbake til 2004 da Ingrid Nylander fikk Heddapris for kostymene til oppsetningen La Cage aux Folles på Oslo Nye Teater. Nå har ikke jeg sett i nærheten av alle oppsetninger som har vært nominert de siste 13 årene, men det ville forundre meg om det ikke har vært flerfoldige produksjoner med solide kostymedesign i nominasjonsbunken. Så hvorfor vinner ingen av disse?
Det er interessant å studere de tidligere Hedda-nominerte fordi man ser en trend til at en produksjon som oftest nomineres kun for scenografien, selv i produksjoner hvor kostymer utgjør en avgjørende del av scenebildet. Hvorfor nomineres kun scenograf Arne Nøst, men ikke kostymedesigner Ingrid Nylander for oppsetningen Shockheaded Peter i 2015? Og er det en mangel på kunnskap innad i Hedda-komiteen om rollefordeling når de i 2017 kun nominerte Robert Wilson for Edda uten å nevne hans kostymedesigner Jaques Reynaud?
Selv om man kan være to eller flere ulike designere jobber man i kunstneriske team tett sammen om å formidle én visjon. Hvis ikke Hedda-prisen vil gi rom for å vurdere kostymedesign i en selvstendig kategori, så burde det være rom for å nominere flere navn som et team hvis alle ledd av arbeidet bærer like høy kunstnerisk kvalitet.
Amanda-prisen har produksjonsdesign/scenografi som en kategori, og hvis man ser på fjorårets vinner mener jeg at det er en film som også kunne vært nominert for kostymedesignet. For hvordan hadde Kongens Nei sett ut uten kostymedesigner Karen Fabritius Grams kunnskap om drakthistoriske referanser? Troverdigheten ville sunket. Så hvorfor anerkjennes ikke dette arbeidet?
En annen pris som er verdt å nevne innen norsk film, er Kanonprisen som straks går av stabelen i Trondheim. Dette er filmbransjens egne prisutdeling hvor bransjen nominerer hverandre. Og hvis ikke engang den norske filmbransjen kan anerkjenne og hedre arbeidet til sine kostymekolleger – hvem skal da gjøre det?
For meg handler ikke dette om at jeg skal ha muligheten for å motta en pris for arbeidet mitt. Men slik jeg ser det er denne mangelen på nominering og priser en blinkende varsellampe om et alvorlig fravær av anerkjennelse og kunnskap knyttet til faget.
Kathrine:
Jeg tenker ikke gi noen enkeltpersoner rollen som syndebukk – da dette nok er et resultat som har grodd fast etter flere år og det da sikkert er en god del involverte i at det er blitt som det er blitt! Men selvfølgelig er det viktig å komme i dialog med de som er ansvarlige nå.
Når det kommer til eventuelle kandidater må jeg igjen innrømme at jeg ikke sitter på nok kunnskap til å komme med forslag, men derfor er det veldig bra at dere som har erfaring og kunnskap tar den diskusjonen og foreslår ulike navn!
Kjære Maren,
Jeg oppdaget nettopp at Morten Gjelten sitter i Styret for KhiO! Han er i utgangspunktet en meget teaterinteressert mann, så vi burde ikke gi ham skylden for alle skjevhetene i Heddaprisen. Men det burde ligge et ansvar i den posisjonen han har. Jeg har selv sittet i forhandlinger med ham om tariffavtalene.
Etter min oppfattning er juryen for Heddaprisen ikke bred nok. Det må også inn interessante dramaturger. Jeg er derimot ikke sikker på at jeg er enig med Dordi i hennes forslag til kandidater ettersom alle de hun nevner er pensjonister.
Hei Kathrine!
Her skal jeg være ærlig å innrømme at jeg personlig ikke har noe kunnskap rundt dette. Det er nettopp derfor veldig bra at du nevner det!
Min oppfattelse er nok at denne problematikken strekker seg over flere fagområder enn kun kostymedesign, men siden det er kostyme jeg studerer er det derfor jeg legger fokuset på dette.
Likevel tenker jeg at det er bra at folk sier ifra nå! Vi er i en tid med mye forandringer og ønsker om endringer i gamle strukturer, og da tror jeg det kan være smart å smi mens jernet er varmt!
Hei Dordi!
Tusen takk for et veldig godt og innsiktsfullt innspill!
Jeg har mailet kronikken til Morten Gjelten og håper at NTO vil gå i møte en dialog rundt dette. I tillegg til at de også ser forslagene med navn du har til nye medlemmer av Hedda-juryen.
Jeg tenker også at dette er noe jeg vil pushe på så langt det lar seg gjøre, sånn at vi kanskje får i gang en endring istedenfor at det ender med lunkne bortforklaringer om økonomi osv.
Du sier jo at Heddaprisen ikke anerkjennes lenger av flere i feltet – og bare det i seg selv burde absolutt være grunn nok til at NTO møter nye forslag med åpne armer!
Som student har jeg jo ikke så mye erfaring, men det er interessant å lese om dine tidligere erfaringer. Det har jo i løpet av helgen vært ganske mange som har uttrykt lignende opplevelser og at de stiller det samme spørsmålet – så her er jo tiden egentlig tiden for forandring ganske overmoden!
Hei Maren og Dordi,
Det er supert dersom disse fornuftige innspillene om Heddaprisen kan lede til endringer både i kategorier og juryens sammensettning. Men det er et aspekt som ingen av dere nevner, nemlig scenekunst som ikke omfatter dramatikk. Disse feltene har falt helt utenfor Hedda. Jeg nevnte det en gang for Morten Gjelten, men han så bare forvirret ut. Slik jeg ser det, er Heddaprisen halvhjertet. Det er også historieløst med tanke på Nationaltheatrets fortid som nasjonalscene for både sang, dans og dramatikk. Jeg hadde håpet at da Operaen flyttet til Bjørvika ville musikkteateret komme inn i varmen hos Hedda-juryen, men neida. For i og med nytt operahus kom fler norske kunstnere inn i produksjonene. Det gjøres utrolig mye bra innenfor feltet dans, der kostymene ofte er viktige for koreografien. Dette skjer som kjent ikke bare i Bjørvika. Det samme er det med konkurransen Bjørvika har fått ved musikkteaterproduksjoner rundt i landet.
Man har kunnet trøste seg med at ved å gjøre kostymer eller scenografi for opera, har anerkjennelsen uansett kommet ved at produksjonen blir omtalt i fagtidskriftet Opernwelt som leses i hele verden. Men det er påfallende at nettopp i Tyskland der Theater Heute og Opernwelt gis ut, er grensene for nominering av regi, kostymer og scenografi helt borte mellom drama og musikkteater. Derfor har Hedda-prisen et stort forbedringspotensiale.
Herlig at du skriver om dette Maren! Jeg er kjempeglad for at du engasjerer deg. Det kom uventet og var så kjærkomment. Jeg håper mange leser kronikken din og at du får mange tilsvar også fra Morten Gjelten som er direktør i NTO og festarrangør for Heddaprisutdelingen. Mange av oss jobber med å fremme anerkjennelse av kostymedesignere som yrkesgruppe og det er en ensom kamp å kjempe. Da jeg var student som deg hadde jeg et faglig fellesskap som jeg gjenfinner i Norske Scenografer nå, men som mange av oss ikke har på jobben. Vi jobber jo sjelden sammen på en produksjon, og en avkortingsregel i tariffavtalen SIK gjør at mange scenografer gjør kostymedesign i tillegg til scenografijobben først og fremst fordi dette sparer teateret for penger. En konsekvens av det er at heller ikke kostymedesignere og scenografer møtes på jobb fordi de er en og samme person. I Norske Scenografer jobbes det for at bestemmelsene i tariffavtalen skal gjenspeile innsats og at den skal ivareta kostymedesignere, lysdesignere, scenografer og videodesignere som arbeidstakere og skapende kunstnere med opphavsrett på måter som ikke står tilbake for de andre kunstnergruppene i teateret. Heddajuryens arbeide og prisenes betydning er det mange som ikke anerkjenner lenger. Der mangler det fagkompetanse på flere betydelige kunstneriske fagområder i scenekunstfeltet, inkludert kostymedesignkompetanse. Heddautmerkelsene gjør seg på denne måten irrellevant for feltet og for hele grupper av innholdsskapere i norsk scenekunst. Jeg vet ikke om juryen noen gang har hatt en kostymedesigner som medlem, men det kan være jeg tar feil. NTO vil kanskje forklare oppnevningskriteriene for juryen og årsaken til at det mangler betydelig fagkompetanse blant juryens medlemmer? Juryen har en stor og omfattende jobb, og jeg vil tro at den vanskelig lar seg kombinere med frilansarbeide som kostymedesigner, men det finnes nok av svært høyt kvalifiserte og pensjonerte kostymedesignere og scenografer som kan forespørres. Det er selvfølgelig helt sant det du skriver om at priser har betydning for anerkjennelsen av et fagområde. Men sannheten er vel at i den mest revolusjonerende og nyskapende delen av norsk scenekunstfelt så er betydningen av Heddaprisene liten. Her er det et stort forbedringspotensiale, jeg foreslår med dette scenografene og kostymedesignerne Hans Petter Harboe, Kari Gravklev, Tatjana Zaitzow og Einar Dahl som nye medlemmer av Heddajuryen. Jeg er enig med deg, Maren, Heddaprisene burde enten vært oppdelt i mange flere enkeltkategorier for scenografi, kostymedesign, lydesign, videodesign og maskedesign. Eller som du foreslår: en pris til et samlet kunstnerisk team. Når det gjelder fag-kategorier har også teatrenes og forestillingenes programtekster betydning. Jeg har opplevd å bli nektet å inkludere arbeide med video i en scenografikontrakt, enda jeg har hatt til hensikt å gjøre bruk av video. Åsaken er opphavsrettspørsmål og økonomi. Da kan man risikere å tape i diskusjonen om kreditering i forestillingens program selv om man har laget video. Konsekvensen kan bli at andre kunstnere bli nominert for et arbeide man selv står ansvarlig for fordi heddajuryen har lest en uriktig krediteringsliste. Jeg har opplevd å vært gjest på heddafest og sett kolleger bli nominert for arbeide jeg selv har bidratt betydelig til- den situasjonen er det helt sikkert veldig mange som kjenner seg igjen i. Ikke minst kanskje blant våre kolleger instruktørene. Man ønsker selvfølgelig kolleger alt godt, og det blir for dumt å være den som klager, så da lar man heller kanskje være og går på en annen fest den kvelden.