Hedda trenger å utvikle sine priser

DEBATT+

Priser til glede og besvær

T | F

Debatt9.3.2018
Morten Gjelten

Jeg har lest Marens Saedis kronikk og Morten Gjeltens svar. Takk til deg, Maren Saedi, som tar opp denne viktige saken. Selv er jeg opptatt av å synliggjøre kostymet som et vesentlig, og til dels avgjørende bidrag i en scenekunstforestilling. Kostymedesign er en del av det kunstneriske uttrykket på linje med de andre elementene en forestilling består av.

Jeg har fulgt Heddaprisens tildeling og nominasjoner gjennom årene, og jeg mener at Maren Saedi har god grunn til å stille de spørsmål hun stiller. Gjelten hevder at prisen har gått til kostyme. Dette er korrekt, men statistikken viser at de tilfellene der en nominasjon har gått til kostymedesign alene er svært få i motsetning til hva som er tilfelle for scenografi.

Nominasjonene i kategorien for Beste scenografi og kostyme viser:
12 nominasjoner for scenografi og kostyme 24%
32 nominasjoner for scenografi 64%
1 nominasjon for scenografi, video og lys 2%
3 nominasjoner for lysdesign 6%
2 nominasjoner for kostymedesign: 4%
6 uspesifiserte nominasjoner (i Hedda-prisens første år 1998 og 1999)
2 nominasjoner for visuell design (2008 og 2012)

Basert på dette kan vi lese at sjansen for å vinne utelukkende for kostymedesign er 4%, mot for scenografi der sjansen er 64%. Slik jeg forstår Gjelten mener han at kostymedesign har like muligheter til å vinne som scenografi. Det kan hende det er slik i teorien. Men gjennom nærmere tyve år med prisutdeling viser tallene at sjansene for å bli nominert for kun kostymedesign er nærmest lik null. Det er i denne situasjonen forståelig om det kan virke uforståelig for kostymedesignere at det tilsynelatende skal deles ut en pris i deres fag, der historien viser seg at er en bortimot statistisk umulighet.

Gjelten hevder at det ofte er slik at det er én og samme person som har ansvar for både kostymer og scenografi i en forestilling, og juryen vil da kunne velge å løfte frem begge sidene ved den visuelle helheten som vedkommende har skapt. Til dette må det svares at det er nærmest tre ganger så mange tilfeller av at oppgaver kun innen scenografi mottar en pris sammenlignet med en såkalt kombinasjonsoppgave der både scenografi og kostyme prisgis.

Når kostyme lett blir «slukt» i en fellesbetegnelse, blir jeg stående og lure på om enkelte mener at kostyme i seg selv ikke på egen hånd kan være en fullverdig oppgave. I så fall er det betimelig å spørre om komiteen og juryen forstår hva som ligger i de ulike oppgavene, hvordan oppgaver og ansvar er fordelt og hvordan samarbeid fungerer.

Scenografi og kostymedesign er to oppgaver. Noen ganger er det samme person som innehar disse to oppgavene, men mange ganger er det ikke det. Dette henger sammen med mange forhold. Blant annet henger det sammen med at det finnes en stor gruppe svært dyktige kostymedesignere som rett og slett er ønsket inn i det kunstneriske team. Det henger også sammen med at mange produksjoner er omfangsrike oppgaver hvor det sikrer høy kunstnerisk kvalitet å ha to personer til de to oppgavene. Det henger også sammen med enkelte scenografers bakgrunn som arkitekter eller interiørarkitekter uten kompetanse på kostymedesign. I enkelte oppgaver er kostymene en uttalt viktig del av forestillingen og det blir viktig å ha spesifikk kompetanse på dette.

Scenografi og kostyme er like viktige oppgaver. Å designe kostymer har et like stort omfang som scenografi. Dette henger til dels sammen med at en scenograf eller kostymedesigner til en viss grad selv kan avgjøre hvor mye arbeid de ønsker å legge i oppgavene. Å designe kostymer er en like kreativt krevende oppgave som scenografi. Oppgavene er også like utfordrende når det kommer til å få det kunstneriske bidraget til å spille godt sammen med de andre kunstneriske bidragene i en scenekunstforestilling. Kunstneren har et like stort ansvar uavhengig av om vedkommende designer kostyme eller scenografi. På NTO-teatrene er det verkstedene som står for konstruksjon, produksjon og HMS-spørsmål. Slik jeg ser det er det derfor ikke noe forskjell i faglig tyngde når det gjelder kompetanse eller kreative utfordringer. Det er heller ingen forskjell i ansvar mellom en oppgave innen scenografi og en oppgave innen kostymedesign.

I en produksjon honoreres man for kostyme eller for scenografi eller for begge deler i en kombinasjonsoppgave. Det er derfor også viktig å gi en pris til begge kategorier. Det kan i denne sammenheng opplyses at en scenograf og en kostymedesigner har lik lønn for sine oppgaver når de jobber på et institusjonsteater. Det å utvikle prisen ved å legge til og oppdatere kategorier er en naturlig prosess for institusjoner som deler ut priser. Særlig viktig er dette når denne prisen er den eneste på sitt område. Gjelten hevder at det er problematisk å utvide antall kategorier og avslutter med å spørre: Hvor mange enkeltpriser tåler HEDDA som forestilling?

Her mener jeg at det faktisk kanskje er det motsatt som er tilfelle. Det kan være lettere å dele ut enkeltpriser enn kombinasjonspriser. Jurymedlemmene vil ikke måtte velge mellom epler og pærer, men heller måtte velge det beste eplet blant epler og den beste pære blant pærer. Avslutningsvis vil jeg mener at har vi kanskje har en felles interesse her: å gjøre juryens arbeid litt lettere og å motivere kunstnere til å fortsette å skape fantastiske scenografier og kostymer.

Faktaboks med alle nominasjoner
Oversikt over tidlige Hedda-prisvinnere og nominerte.
Denne oversikten er basert på arkivet til Hedda-prisen, som ligger ute på nett og sammenstilt av Maren Saedi