– Glem alt du lærte på teaterskolen

Tekst: Nanna Baldersheim
Foto: Jeden/Dramatikkens Hus/Valiente

– Jeg har utviklet det jeg kaller en ”Pensceniques-teknikk”. Den
innebærer at skuespillerne må revurderer alt de har lært på
teaterskolen. Alt jeg ber om er ting de egentlig ikke skal gjøre,
humrer Valiente.

Her må vi ile til og forklare noen begreper: ”Pensceniques” er et
begrep som er sammensatt av to franske ord: ”penser” (å tenke) og
”scenes” (scener). ”Jeden” betyr ”en” på polsk, og er tredje del av
prosjektet Penscenique som Valiente påbegynte i 1998 med
forestillingen ”Skisser”, en duo han laget sammen med Gunhild
Bjørnsgaard.

– ”Penscéniques” er en historie om kroppen og om hvordan den
forstyrres av tanken slik at den tvinges til å søke sin egen
strategi. Her er det publikums oppmerksomhet som skaper, ødelegger
og på nytt skaper meningen og eller forestillingen, forklarer
Valiente.

For Pensceniques-prosjektet har han utviklet ni regler som alle
de involverte må følge:
1. Tanken er viktigere enn handlingen.
2. Handlingenes kronologi og sammenheng er ikke viktig.
3. Man avslutter ikke, man skisserer.
4. Ikke overføre energi som gir publikum følelse av makt eller
identifisering.
5. Musikken skal ikke brukes til å bygge opp under handlingene
eller til å utvikle en situasjon.
6. Innlevelse har ingen betydning her.
7. Langsomhet eller hastighet er viktigere enn rytmen. (Hastighet
og langsomhet kan ikke settes sammen for å oppnå en rytme.)
8. Begynnelsen, slutten og visningens varighet er ikke viktig
her.
9. Publikums reaksjoner betraktes som subjektive og individuell.
(Deres reaksjoner skal ikke påvirke det som skjer på scenen.)

– Det siste punktet betyr for eksempel at dersom en i publikum
begynner å hoste eller snakke med sidemannen, må ikke jeg som
utøver tenke ett sekund at vedkommende ikke er interessert eller at
han ikke liker det han ser. Du må ikke bry deg om publikum! For når
du begynner å bry deg om publikum, begynner du å prestere,
forklarer Valiente.

Er det vanskelig å få med deg skuespillere på å jobbe på denne
måten?

– Det er en prosess, en veldig lang prosess, og ikke alle får det
til. Skuespillerne må være veldig åpne, for det krever mye jobb, og
det vi gjør med kroppen og med hodet er ikke en naturlig måte å
jobbe på for de fleste.