Set of sets utforsker samarbeidets potensial gjennom et hypnotisk og dynamisk kroppslig arbeid som utfordrer tid og tyngdekraft.
“Dronninger” er en hyllest til den voksne kvinnen i dansen, en hyllest som kunne vært enda mer kraftfull.
Når det ideologiske overhodet er fjernet fra koreografien, er det menneskene som står igjen.
I “Revenge of the Lawn” skal vi snuble inn gressplenens lunefulle univers, men den nostalgiske trippen tilbake til slapstickens gullalder er tolket alt for bokstavelig.
Mye står på spill i møtet mellom publikum og utøver under Multiplié dansefestival 2022. Her blir publikum utfordret, avkledd og glemt.
Den nye teatersjefen på BIT Teatergarasjen synes det er forfriskende å bli bedre kjent med Bergen og den nordiske regionen.
Det skal mer til enn morsomme objekter for å lage spennende scenekunst for barn.
Danseforestillingen Chotto Xenos er full av vakre og sterke bilder, men blir vanskelig å hekte seg på for barna.
To år med avlyste og utsatte forestillinger setter sitt tydelige preg på Oslo Internasjonale Teaterfestival. Men kan hende er det også bare å regne med i en periode hvor de fleste av oss er litt ute av forestillingsfordøyingsform?
Dølge er en visuelt vakker forestilling som hadde tjent på et tydeligere ståsted.
Med “The Living Monument” gir Carte Blanche publikum en sjelden mulighet til å fortape seg i fargesterke og detaljerte tablåer, men det mangler friksjon og motstand.
The Dancing Public vil ha oss til å danse etter to år med pandemi, men de to premissene som ligger til grunn for soloen spenner bein på hverandre.
Frontlosjefestivalen lykkes med å skape en uformell setting når de løfter frem nyetablerte scenekunstnere, men de må gjerne rope høyere om bedre betingelser på det frie scenekunstfeltet i framtiden
Vinterscenen presenterer et festivalprogram som undersøker refleksjoner om sårbarhet og tilstedeværelse i betente politiske, økonomiske og personlige landskap.
Nasjonalballettens visning av to koreografier av Mats Ek er preget av kraft og konservatisme.