Julian Blaues tekst «Allkunstverk Volksbühne 1992–2016: Hvil i krig», som ble publisert i Morgenbladet høsten 2016, er vinner av Årets kritikk 2016/17. Vi gratulerer!
I august 2018 vil belgiske Samme Raeymaekers tiltre stillingen som kunstnerisk leder ved Dansens Hus.
Det koreografiske materialet minner om lekens ofte fragmenterte dramaturgi, og lager sine egne regler underveis. Men stedets iboende potensiale forblir noe uforløst, skriver Hanne Frostad Håkonsen.
Fra og med 1.mai er 24 nye dansere og skuespillere ansatt i Skuespiller- og danseralliansen.
Vil aktiv motstand mot et undertrykkende system være scenekunstens beste politiske strategi, eller er det tvert i mot å innta en posisjon som nytteløs? Hilde Elisabeth Bjørk ser forestillingene til Mårten Spångberg og Jaamil Olawale Kosoko i lys av Oslo Internasjonale Teaterfestivals seminar om scenekunsten og det politiske.
Det skapte reaksjoner at Tone Pernille Østern i boka Bevegelser antydet det er for mye vekt på teknikk og kropp-som-objekt i norske danseutdanninger. “Essayet ender i lite fruktbare motsetninger, der danseteknikk står i motsetning til det hun kaller ‘den reflekterte dansekunstneren'”, sier dekan ved KHiO, Suzanne Bjørneboe.
Lightness: Fleire er en del av et imponerende kollektivt arbeid der publikum står midt i et ømt landskap og forflyttes mellom mytiske og samtidige fornemmelser.
Utfordrer Nasjonalballettens Sleepless Beauty, bestående av koreografier av Ingun Bjørnsgaard, Hege Haagenrud, Ina Christel Johannessen og Nasjonalballettens egne solist Melissa Hough, ballerinarollen i dag?
Mette Edvardsen går inn i et rom og teksten blir til å ta og føle på. Lite nok på lang nok tid, mener Venke Sortland.
42 personer har søkt stillingen som kunstnerisk leder ved Dansens Hus.
Det startet med tull og fjas rundt dansens teknikker og konvensjoner da de tok danseutdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Ti år senere er Ida Wigdel og Kristina Søetorp i kompaniet Th’Line ambassadører for Dansens Dager.
I Cullbergbaletten/Jefta van Dinthers forestilling Protagonist synliggjøres en påtvunget kultur på menneskekroppen, og det åpner for en alternativ erfaring av kroppen for tilskueren. Les Hilde Elisabeth Bjørks anmeldelse av forestillingen.
Spoiler åpner opp mange rom og skaper et magisk landskap, skriver Andrea C. Rygh: Utøverne opptrer med en selvsikker glød, og et lekent forhold til timing og forventninger.
Springback Academy arrangeres under Aerowaves årlige festival Spring Forward, som i år finner sted i Århus 28.-30.april. Prosjektet ønsker å stimulere til dialog om dans, samt forbedre kritikken av dans. Sprinback Academy ble arrangert første gang i 2014, i Umeå – deretter under de påfølgende festivalene. Springback Academy ledes i 2017 av de fire kritikerne … Les mer
Carte Blanches forestilling Jerada kan virke kaotisk og tilfeldig, men har en imponerende rytme og presisjon i bevegelsene, skriver vår anmelder Torbjørn Oppedal.