Flere turbulente år for scenekunsten? Bring it on!
Det er krig mellom fattig og rik og mellom mann og kvinne. Det er krig mellom dem som mener det er krig og dem som mener det ikke er det.
Ethvert kunstnerisk utsagn av varig verdi er alltid litt klokere enn sin skaper, eller blir det med tiden. Slik for eksempel Leonard Cohens nesten femti år gamle There is a War (1974) så presist skildrer konfliktlinjene i vår egen offentlighet, på så mange måter et karikert 70-tall. Velkjent er også art by accident: når omstendigheter og aktører langt utenfor skapernes kontroll og fantasi – privatliv, naturkatastrofer, guddommelig og/eller politisk inngripen, statsråders partnere – kupper scenen så til de grader at selve det kunstneriske utgangspunktet havner helt i skyggen av sine egne uplanlagte konsekvenser.
I «Det vonde teateråret» (28.12.12) mener Aftenpostens teateranmelder, med utgangspunkt i fjorårets store norske totalkunst-happening Ways of Seeing at «den alternative teaterscenen er på mange måter blitt en ideologikamp som (…) vil fortsette i 2020». Som representant for «populismen» som «aldri må få kvele (den alternative scenekunsten)» fremheves det anonyme Facebookfenomenet Sløseriombudsmannen (SOM), en selvoppnevnt vaktbikkje mot uvettig bruk av skattepenger. Hen har på etpar år samlet på seg snart 50.000 entusiastiske følgere (drøyt 15.000 flere enn f.eks. en høyprofilert samfunnsdebattant som Kjetil Rollnes eller regjeringspartiet Venstre) og en voksende posisjon som talerør for folkelig misnøye. Hen formidles også, med kulturbriller sett, av «grumsete» nasjonale og internasjonale medier som Nettavisen, Russlands statlige nyhetsbyrå Sputniknews og de innvandringskritiske nettstedene Resett og Document. Ett av Sløseriombudsmannens foretrukne mobbeobjekter (og kanskje comic relief) er den rundhåndede norske kulturpolitikken, ofte eksemplifisert gjennom korte videoklipp fra Kulturrådstøttede samtidsdansforestillinger eller, som nå nylig, Ibsenregissører som spruter maling ut av rumpa. En nesten tvangsmessig gjenganger i det statsfinansierte kulturlivets åpnings- og innvielsestaler er at kunsten skal «utfordre», «tøye grensene», «stille spørsmålstegn», og så videre.
Dette er, som alle involverte egentlig vet, kun en glorifisert variant av «sparke inn åpne dører». I et enestående egalitært og liberalt samfunn som det norske er både sex, drugs, rocknroll og generell maktkritikk i (scene)kunsten i høyden liksomkontroversielt. Greit nok det – men at det nødvendigvis må helfinansieres med skattemidler, særlig i en tid med Vipps, Kickstarter og gig-økonomi, er langt fra like opplagt i hvert enkelt tilfelle. Dette mener vi er en helt legitim og viktig problemstilling som har en selvsagt plass i enhver granskning og selvgranskning som ethvert miljø som trues av sin egen overmetthet og forkalkning burde ønske velkommen. Å dikte er, som Ibsen jo skrev, å holde dommedag over oss selv.
Vi vil gjerne samarbeide om å utforske nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer sløsete samfunn. Derfor inviterer og utfordrer vi herved vi både «folket» og «eliten» til å delta i sceneforestillingen Sløserikommisjonen der vi sammen vil gå dette samfunnsfenomenet – og ikke minst oss selv – nøyere etter i sømmene. Alle er velkomne, på scenen In Real Life eller bak tastaturet in real time. Dialog er det nye konfrontasjon!
Møtes vi til dugnad på Festspillene i Bergen i mai?
Sukk. Morten Traavik, her er det du som sparker inn åpne dører, og de dørene har Pepe the frog malt over hele seg. Du legger deg til en “lekende tone” under et “pseudonym”, mener du selv har “nesa over skyttergravsnivå” og impliserer dermed at andre ikke har det. Du bruker klassiske alt. right memetiske markører som ” identitetspolitikk-harem” om kunstnerkolleger, du er kort sagt en total edgelord. Som er synd, for jeg har forsvart deg før i ulike sammenhenger som en interessant stemme, men her går du rett i Karine Haaland fella og ender opp som en pparodi på ytre Høyre.
Undertegnede sto bak en av de mer skandaløse performance-installasjonene i 2003, “Stunt Club”, et prosjekt som rystet kunst-Norge såpass massivt at det faktisk forsvant helt i etterkant på tross av flere VG overskrifter. Det som gjorde at det forsvant var nettop det at noen av arrangørene (meg) trakk inn ekte mennesker fra utenom det kunstfaglige konsensus, med blant annet visning av ekte politivold på storskjerm helt uten kontekst eller teoretisk tilgjorthet. Da Håvve Fjell fra Pain Solution gjennomførte en fem punkts performance/installasjon fikk han overskriften “sydde seg fast, kalte det kunst”. Jeg vet en del om å sparke kunst-Norge på skinnleggen. Men det du gjør her er å posere, å omfavne enkle identitetspolitiske posisjoner og bruke enkle propagandagrep uten å gå inn i noen form for materie. For lulza, som kidsa sier.
Jeg kjenner folka bak Ways of Seeing, og vet hvor mye det stykket har kosta dem. Jeg har også sett stytkket og er fremdeles fortvilet over at det politiske aspektet har så totalt overskygget det teaterfaglige aspektet, for det er virkelig et av de beste stykkene jeg har sett på lenge nettop fordi den bryter den kunstneriske “koseligheta” og sparker inn noen *lukkede* dører. Så, jeg håper du blir sittende ensom i den koselige timen din i Bergen der du kan humre sammen med Resett redaktørene og diverse skrotinger frqa Alliansen. Det blir nok en givende diskusjon der dere kan være enige om at alle andre er dumme og ikke verdt å respektere. Det er fint sånn når man førdt har bestemt seg.
Alle innlegg som ikke er skrevet under fullt navn og har en tydelig avsender vil bli slettet.
Hvor går veien nå? Hva finner han på neste gang? har jeg spurt meg selv. Klarer han å være kontroversiell en gang til? Jeg hadde mine tvil, men ikke nå lenger. Etter dette utspillet kan det ikke herske tvil om at Traavik er selveste Herr Kontroversiell. Skikkelig kontroversiell, også. Og det ved å ta det enkleste, og mest geniale, virkemiddelet i bruk. Akkurat da vi alle var sikre på at nittitallsironien var død, dukker den jaggu opp igjen, som troll av eske, i Traaviks figur. Bravo! Kanskje det likevel er håp for alle oss som er dritlei av både gammelt og nytt PK-diktatur og lengter etter frihet, frihet og atter frihet. Takk, Traavik. Du har gitt oss håpet tilbake.
Gi meg de rene og ranke, de faste og sterke menn,
de som har tolmodighet og vilje og aldri i livet går hen
og selger min store tanke, men kjemper til døden for den.
Gi meg de kolde og kloke, men kjenner min virkelighet.
Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg noen
som vet.
Ingenting er mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet.
Gi meg de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk.
Gi meg de gudløse stolte, som ikke har trang til mystikk,
men dristig vil skape en himmel her etter sin egen skikk.
Gi meg de brennende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil,
men møter hver seier, hvert nederlag med det samme
usårlige smil.
Ja gi meg de beste blant dere, og jeg skal gi dere alt.
Ingen kan vite før seiren er min hvor mye det virkelig
gjaldt.
Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blant
dere er kalt!
Blir nok ikke noen Bergenstur på meg under Festspillene Traavik. Der skal det, hevder du, foregå i «vennligsinnede former». Siden det ikke er så lenge til mai: Da har jammen meg kort tid på deg. Ser for meg ikke ut som du har noen form for begrep om hva det skulle kunne bety.
Og, i den forbindelse; Jeg vil altså svært gjerne at du i noe nær vennligsinnede former kan forklarer meg hva «identitetsharem på detox» betyr? Og hvem du sikter til?
Jeg har prøvd å hjelpe deg et stykke på vei med en mulig avgrensning tidligere i denne debatten.
Det er en type formulering man lett kan finne like nedover til høyre i svingen for Sløseriombudsmannen og hans følge.
Der er logikken: Stiller du alminnelige spørsmål er du venstreekstremist. Argumenterer du for homofiles rettigheter vil du egentlig overgi den vestlige «rase». Er du kvinne er du en hore. Er du mørk i huden er du muslim. Er du muslim er du terrorist. Har du utdannelse er du «eliten». Er du kunstner er du en bedrager. Alle som ikke er meningsfeller skal spottes, trakasseres, trues. Ytringsmangfold?
I absolutt all hovedsak er disse folkene hvite, «kristne» norske, menn. Og de har dessverre, som et tidstypisk tegn, en skare av «brødre» over hele den vestlige verden.
Jeg har ikke mottatt noen trusler. Så langt bare mengder med unyansert, populistisk dritt.
Velkommen til Festspillene i Bergen, stedet der unyansert hvit mannlig populistisk dritt skal få flyte fritt på hovedscenen!
Hild og Kai,
formuleringen var kanskje litt uklar. Bl.a. derfor kommentarfelt er så uegnede til
det meste annet enn spill for galleriet. We all need that human touch!
Altså: Det jeg mener er
“Litt kjeft fra navngitte rørleggere har du tydeligvis opplevd for lite av i livet, om du
mener det er så kort avstand mellom sånt og til mordtrusler som du gir uttrykk for.”
Gir det mening?
Sløserikommisjonen v/ Kjærlighetsminister M T
Faktaopplysing: At truslene omtalt under er framsatt, er ikke noens mening. Truslene er etter det jeg vet reelle og anmeldt til politiet. (I virkeligheten.)
I speilene du må ha lagt tjukke ulltepper over, Kai, ville du ellers ha sett deg selv.
Det er temmelig blendende åpenbart for de fleste av oss med nesa over skyttergravsnivå
at du er nøyaktig det du kritiserer.
Litt kjeft fra navngitte rørleggere har du tydeligvis opplevd for lite av i livet, om du
mener det er så kort avstand til mordtrusler som du gir uttrykk for. Del gjerne dem
når de eventuelt kommer i denne sammenhengen, så skal jeg ta etpar telefoner (NB! Humor!)
Resten av påstandene dine imøtegår jeg mer enn gjerne under vennligsinnede og tilrettelagte
former på
Festspillene i Bergen – stedet hvor fornektelse, populisme og brønnpissing får innta hovedscenene
– i virkeligheten! 😀
Kunstprofessor blir man når tilstrekkelig mange ikke forstår hva man holder på med, og hyller en for å «utfordre grensene».
Kunstprofessor blir man når utestemmen overdøver all debatt, all diversitet og all fornuft.
Narsissist, professor, meningsmenneske og overmenneske. Selvhevdende og ute av takt, er det egentlig noen kunst i våre dager?
Politisk avhengig korrekthet er det vel knapt noe provokasjon i lenger, og kunst som ikke provoserer til å lage motkunst er vel ikke noe å henge professorkappen på?
Vi sees under festspillene!
Hvem er «identitetspolitikk-haremet» mitt Traavik? Mine to døtre? Alle kvinner? Eller er det mere spesifikt samarbeidspartnere i «Ways of Seeing»? Sara Baban, Hanan Benammar, Jennie Bringaker, Lotte Konow Lund og Pia Maria Roll? Eller er det bare de to av dem med mørkere hudfarge?
Hvilke «speil» er det jeg «tildekker» Traavik?
Jeg debatterer ofte og gjerne, alltid under eget navn. Har ingen subsidiær Facebook-side. Hvilke speil? Hva er det jeg tildekker?
Hele retorikken din (identitetspolitikk-harem, konspirasjonsteorier, skjult agenda, folk som debatterer for «å tøffe seg», etc) er som en replika av det som alltid dukker opp nederst f eks i debattfeltet til document.no, Human Rights Service, etc. Folkets røst? Et kunstnerisk språk?
Kort tid etter at mitt innlegg ble publisert på scenekunst.no (og etter at du, så vidt jeg vet hadde repostet det på din tildekkede Facebook-side) fikk jeg inn nedenstående e-post på min jobbe-post på KHiO:
Toadwine .
ti. 14.01.2020 13:47
Kai Johnsen
Det dere lager med skattepenger er søppel. Det er ikke brukandes til noe nyttig, ene å alene fordi dere har lurt til dere støtte. Så har dere eliminert behovet for å fenge flere enn deres egen lille krets. Å dermed tatt bort budskapet deres, fra virkeligheten til folk flest..
Jeg skammes at jeg som rørlegger må forklare en påstått professor om noe slikt som dette. Men du med din stilling. Er du en som har for mye makt til å ha så forskrudde meninger.. Skaff deg eb skikkelig jobb. Så kan du slutte med slikt søppel på andre folks, ufrivillige regning.
Martin watvedt»
Det kommer sikkert flere av samme sorten.
Slik er logikken til bla Sløseriombudsmannen og hans like. Også din Facebook-side? Festspillene i Bergen?
Hvordan tror du det er å være ikke-etnisk norsk kvinne, eller kunstner, kanskje med mørkere hudfarge – og prøve å delta i offentlig debatt i Norge i dag Traavik? Hvis hun i tillegg er f eks lesbisk, kritiserer noe «norsk» og kanskje mottar økonomisk støtte fra NAV eller Norsk kulturråd?
Da kommer mordtruslene på løpende bånd Traavik. Jeg vet det. Gjør du?
Hva peker disse tingene mot i en større idéhistorisk kontekst? Hva er det som foregår der ute? Det er ikke noe «liksomkontroversielt» i å undersøke og evt belyse dette. Det er et uttrykk for elementær kritisk sans.
Du skal skape teaterhistorie sier du? Det er ikke noe vanskelig. Å skape dårlig teaterhistorie er gjort i en håndvending.
Du Heilige Scheisse, Kai.
Vil du ikke heller ta med identitetspolitikk-haremet ditt på detox til Bergen i mai
og være med og lage teaterhistorie sammen, i stedet for å sitte alene foran tastaturet
og tøffe deg med alle speil tildekket?
Håpefull hilsen
Sløserikommisjonen v/ “Morten Traavik”
Slik jeg forstår Morten Traavik, i dette innlegget, så er voksende rasisme, ulike former for religionskrig, nasjonalisme, flyktningkrise, utbyggingen av overvåkingssamfunnet og nedbygging av den liberale rettsstaten, millioner av menneskers daglige lidelser – «liksomkontroversielt». Stadig nye former for sensur, trakassering og rop om at det er markedet som skal finansiere kritiske ytringer – er også «liksomkontroversielt».
Ja, da er han vel et liksommenneske da.
Velkommen til Festspillene i Bergen – stedet hvor fornektelse, populisme og brønnpissing får innta hovedscenene – i virkeligheten!