Flerbunnet teaterlek
Med vidd, ironi og engasjement uttrykker «Jeg svarte på en drøm» noe allment om det å være menneske. Kort utdrag av anmeledelsen.
I samarbeid med Marte Wexelsen Goksøyr har Siv Svendsen fra Dramatikkens Hus ansvaret både for idé og for manus til «Jeg svarte på en drøm», og det er en spennende teaterlek de inviterer oss med på.
«Jeg svarte på en drøm» veksler stadig mellom ulike virkelighetsplan. Scenene mellom Eindride Eidsvold og Marte W. Goksøyr oppleves alle som skikkelig teater, for selv når de to i perioder forlater rollefigurene sine, gir de inntrykk av finurlig å spille rollene som seg selv. Men hva med intervjuene: Er Marte W. Goksøyr her virkelig seg selv, eller er hun kanskje den hun er blitt instruert til å framstille?
Paradoksalt nok underbygger ironien selve budskapets alvor, og noe av det beste ved «Jeg svarte på en drøm» er viddet som med presis og imponerende timing fra de tre skuespillernes side gjennomsyrer forestillingen. Sentimentaliteten unngås konsekvent, og selv om den er snublende nær i sluttscenen med allsang av Ole Ivars «Jag trodde änglarna fanns», løftes finalen til å bli en ekte hyllest både til kunsten og til menneskets overlevelsesevne.
Hele anmeldesen sto på trykk i Klassekampen den 13/2.
