Fem kompanier får kunstnerskapsfinansiering av Kulturrådet
I siste tildeling er fem scenekunstkompanier tildelt støtte over ordningen som heter Fri scenekunst – kunstnerskap i en periode på fem år.
Søknadsfristen for denne runden av Fri scenekunst – kunstnerskap var 3. juni. Nå er det klart hvem som har fått støtte i perioden 2021-2025. Kompaniene som har mottatt finansiering er:
- Hooman Sharifi og Impure Company har et uttalt publikumsperspektiv og et genuint ønske om å møte publikum der de er. I sitt kunstnerskap bruker de kraftfulle kunstneriske virkemidler som konfronterer fordommer i et ofte splittet samfunn, og ser viktigheten av å være en forkjemper for dialog og vilje til å forstå hverandre.
- Kristinsdottir/Willyson ved Hildur Kristinsdottir og Eirik Willyson lager teaterforestillinger som bygger på sterke tekster med mange lag og en leken og egenartet stemme. De er opptatt av å undersøke kjønn, klasse, generasjonsskiller og kulturell narsissisme. Forestillingene deres preges av det umiddelbare og utøverbaserte på den ene siden, og det strengt koreograferte og regisserte på den andre.
- Mette Edvardsen arbeider ofte med et minimalistisk uttrykk og nedstrippet scenebilde. Gjennom språk, litteratur og bevegelse skapes forestillingene hennes av forestillingsevnen til den som lytter, leser eller sitter i salen. Edvardsen er også nysgjerrig på flere formater, og utgir publikasjoner som en forlengelse av verkene sine.
- Henriette Pedersen og Nartmanstiftelsen bruker kunst til å argumentere mot normer fra et queer og feministisk perspektiv. Pedersen vil fortsette å undersøke den menneskelige randsonen, og vise det usømmelige som en sjeldent tillater seg.
- Wakka Wakka Productions planlegger en serie prosjekter med arbeidstittelen ANIMALIA som skal ta for seg dyreriket og menneskenes plass i det. De kunstneriske planene inneholder også en økt satsing på scenekunst for barn og unge. Formidlingen deres har et solid fotfeste i USA, men de har også en strategi for styrking av figurteater i Norge slik som i Puppet Lab Oslo.
Av disse er hele tre kompanier nye på listen. Kristinsdottir/Willyson, Henriette Pederson og Nartmanstiftelsen og Wakka Wakka Productions har ikke tidligere mottatt den formen for støtte. Hooman Sharifi og Impure Company har tidligere vært på listene, men har også stått uten denne støtten i perioder.
At disse fem kompaniene nå er valgt ut betyr også at flere etablerte kompanier som tidligere har mottatt støtte ikke får penger fra ordningen i den neste perioden. Dette gjelder Jo Strømgren Kompani, Verdensteatret, Ingunn Bjørnsgård Prosjekt, Zero Visibility Corp, Heine Avdal Produksjoner, Winter Guest/Alan Lucien Øyen og Goksøyr & Martens.
Se fullstendig vedtaksliste her.
NKF har spesielt mandat å holde fokus og blikk til mangfold og bredde.
Samtidig – i årets NKF storsum tildeling til “særlig kunstnerskap” er kunstnerisk vurdering blitt til et valg av:
Fem (5) kunstnere hvorav alle arbeider tverrkunstnerisk og hvor samtidig – ingen (0) av dem som dansekunstnere med utstrakt bruk av dansere i fleng på scenen utøvende med bruk av dans og bevegelse i veldreid koreografisk ordning, og på scener landsdekkende i tillegg til internasjonalt.
En (1) av de valgte kunstnerne arbeider inn under KHIO PhD profil, en (1) av dem har litterære overbygninger som forklarer arbeidet og en (1) av dem er sågar tildelt kunstnerskap for sin “særlige interesse for demokratiske prosesser”.
Hva betyr disse valgene? Er det en kvalifikasjon å være forskerdefinert med phd status for å kunne søke profesjonelle NKF scenekunstmidler? Har personen også søkt Forskningsrådet? Har personen med litterære interesser også søkt offentlige nasjonale litteratur-ordninger?
Om en (1) eneste scenekunstperson i NKF sammenhengene stiller med særlig interesse for demokratiet, hva representerer da landets scenekunstnerne samlet, om ikke nettopp særlig interesse for, dypdykk i og erfaring med demokratiske prosesser?
Er årets NKF kunstneriske valg – uttrykk for scenekunstens mangfold og bredde?
I løpet av noen få dager faller “dommen” om bla eksistensen av to(2) av basiskunstnerne som nå ikke lenger regnes å være et NKF sitt ansvar. Blir nyere tids langtidsvirkende basiskunstnere overhodet inkludert i mangfold- og bredde blikket til norske kulturmyndigheter?
I den samme overraskende tiden, blir kr 25 mill,- innenfor NKF rammer fristilt, men hvor kr 10 mill,- er tilbakeholdt av statsråd v/Kulturdepartement – litt uvisst av hvilke grunner. Hva er tanken bak disse midlene – hvis kulturelt mangfold og bredde også er en del av ambisjonene?
Det er vanskelig å tyde hva de ulike handlingene varsler: Men særlig avstemt og koordinert på kulturpolitiske og kunstfinansielle måter forståelig for menigmann – er i hvert fall ikke signalene.
Det lover faktisk ikke bra: Det virker som det foregår en dra (makt-) kamp – stillegående sådan, mellom myndigheter og myndigheter? I mellomtiden går flertallet (98%?) av landets scenekunstnere og venter, mens de faller mellom alle stoler, også i NKF og departements-sammenhengene?