Et amatørteater i krise

Samspillet mellom profesjonelle og amatører startet for over 100 år siden og har utviklet seg gjennom frivillige organisasjoner, musikk- og kulturskoler, videregående skoler med musikk og dramalinje, teaterverksteder, folkehøgskoler og alle utdanningsinstitusjonene innen teater, drama, musikk på høgskoler og universiteter. Alle disse stedene har bidratt til å utvikle amatørteatret.

Frivilligheten i Norge har vært i endring siden 1990-tallet, og organisasjoner med 100 års historie møter mange utfordringer i møte med disse endringene. Noen frivillige ønsker å være medlem i en organisasjon, andre ønsker å være frivillig i kortere perioder eller på enkelte aktiviteter uten å måtte være medlem, og noen aktiviteter oppstår fordi en gruppe ønsker å gjøre noe sammen uten organisasjonstilknytning.

På 1950-tallet, og kanskje før den tid, fikk ungdommer medlemskap i frivillige organisasjoner i konfirmasjonsgave, og det var status å ha styreverv. Slik er det ikke lenger, men frivilligheten består og er fremdeles meget viktig i alle planer som legges av det offentlige. Allerede på 1800-tallet var frivillige organisasjoner et viktig bindeledd mellom myndighetene og innbyggerne. Den gang som nå omfattet de frivillige organisasjoner, sam­men­slut­ninger, foreninger, selskap, lag og klubber.

Organisering krever kartlegging
Amatørteaterfeltet har også blitt en viktig arbeidsplass for kulturnæringen. I Noregs Ungdomslags spørreundersøkelse fra 2020, svarer ungdomslagene at de trenger service, kurs og mer offentlig støtte for å møte et stadig større krav om profesjonalitet.

Amatørteatret trenger en felles overbygning som kan være pådriver for alt amatørteater i Norge. I dag er det profesjonelle som utvikler amatørteaterbevegelsen. Jeg vil bruke Nord-Trøndelag som eksempel. I over 100 år var Nord-Trøndelag det største fylket for amatørteater, og det var det første fylket som fikk et teaterverksted. Hadde det ikke vært for Evy Kasseth Røsten, Marte Hallem, Torvald Sund, Arnulf Haga, Grethe Kosberg, Paul Ottar Haga, Roar Tromsdal for å nevne noen, hadde vi ikke hatt så mange spennende teaterprosjekter i samspillet mellomer amatører profesjonelle. Spelet om Heilag Olav har alltid vært et samspill mellom amatører og profesjonelle. I 2022 er det registrert 15 spel i Trøndelag.

 Norsk Teaterråd ble nedlagt i 2014. Etter nedleggelsen har amatørteaterbevegelsen vært i fri flyt. Etter et prøveprosjekt med Teateralliansen og Scenefolk i tre år, har midlene som teaterrådet fikk fra staten blitt overført til Norsk Kulturråd. I tiden fra Norsk Teaterråd ble nedlagt og frem til i dag er mye forandret. De frivillige organisasjonene er ikke de som i hovedsak drifter spel. Det viser kartleggingen til Spelhandboka. Den viser at 106 av 179 spel ikke har en direkte organisasjonstilknytning. En kartlegging av amatørteatret ville trolig gitt samme resultat. En undersøkelse Nord-Trøndelag Teater gjorde i 1997 viste at bare fem av 10 teatergrupper var medlem i en organisasjon. Det finnes i dag ingen samla oversikt over hva som finnes av amatørteater i Norge. Det er kanskje på tide med en kartlegging?

Et forsøk på gjenoppbygging av en paraplyorganisasjon for amatørteater
Kulturdepartementet inviterte amatørteaterfeltet til møte i starten av 2022. Departementet hadde mottatt brev fra flere aktører som ønsket å komme i dialog med politisk ledelse om likelydende utfordringer, het det i invitasjonen. Utfordringene det ble siktet til var følgende:

• Organiseringen av amatørteaterfeltet – ansvar og roller
• Kriterier for likebehandling av tilskuddsmottakere
• Kunnskap om behov og utfordringer for amatørteaterkulturen
• Bruk av spillemidler til driftsstøtte for amatørteaterorganisasjoner.

Jeg var til stede på disse møtene, som medlem av redaksjonen for Spelhandboka.no, og før første møte leste jeg rapporten «Evaluering av Kulturdepartementets tilskudd til amatørteatret. En evaluering av fordelingsstrukturen av tilskuddsmidler fra Kulturdepartementet til amatørteaterfeltet», skrevet av Arne Holm i 2017.

Det burde har skjedd en kartlegging av feltet i 2017. Det ville gitt nødvendig grunnlag for rapporten og fordelingsstrukturen av tilskuddsmidler til amatørteatret. Bakgrunnen for rapporten var en evaluering av Kulturdepartementets fordelingsstruktur for tilskudd til amatørteater. Etter at tilskuddet til Norsk teaterråd ble stoppet i 2014 etablerte departementet en ad hoc fordelingsstruktur. Dette var ment som en midlertidig løsning, som skulle etterfølges av en evaluering. Innenfor den midlertidige løsningen fordeltes tilskuddet gjennom fire kanaler:

• Teateralliansen
• SceneFolk
  (Teateralliansen og Scenefolk representerte sammenslutninger av organisasjoner som videreformidlet midler til enkeltaktører og aktiviteter etter søknader og fastlagte kriterier.)
• Landsrådet for Norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) som fordeler midler til Frifond teater
• Direkte tilskudd til organisasjoner over statsbudsjettet.

Kulturdepartementet hadde definert fire problemstillinger som skulle belyses i evalueringen:

1. Er dagens innretning med tildeling av statstilskudd til tre ulike virksomheter som dels viderefordeler midler og dels benytter midler til egne tiltak, hensiktsmessig for amatørteaterfeltet og for Kulturdepartementet? Det skal foreslås eventuelle andre og mer effektive måter å fordele midler til amatørteaterformål på.
2. Midler fra den treårige ordningen kan deles inn i fire ulike kategorier: aktivitetsmidler, driftsmidler, spel-midler og midler til kompetansehevende tiltak. I hvor stor grad bidrar denne inndelingen til aktivitet i hele amatørteaterfeltet og finnes det aktiviteter som ikke dekkes av denne inndelingen?
3. Kan det sies at det er balanse mellom midler som går til aktiviteter og midler som går til kompetansehevende tiltak? Finnes det synergier mellom Teateralliansen og SceneFolk som gjør at kompetansehevende tiltak kommer aktivitetene i hele feltet til gode?
4. Ordningen for Frifond teater skal også bidra til amatørteateraktivitet. Hvordan fordeles tilskuddene fra denne ordningen i forhold til øvrige statlige midler til amatørteaterformål? Kan det sies at tilskuddene utfyller hverandre eller oppstår det parallelle strukturer? Disse spørsmålene kan betraktes som spesifiseringer av det overordnede spørsmålet om ordningens hensiktsmessighet.

Evalueringen som ble benyttet var intervjuer med relevante aktører både i departement, i sammenslutningene Teateralliansen og Scenefolk, i LNU, i enkeltteatre og andre. I tillegg ble relevante dokumenter gjennomgått, og det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg amatørgrupper. Utvalget omfatter i alt 1650 lag, 464 besvarte undersøkelsen. Det betyr en svarprosent på 28.

I svarene fra gruppene oppgir de at har behov for kurs og aktivitetsmidler. Halvparten av gruppene oppgir at de har en presset økonomisk situasjon. Her kommer det frem at amatørteatrene i økende grad møter krav om profesjonalitet når det gjelder lyd, lys og scenefasiliteter og at det er særlig utgifter til teknisk utstyr, instruktører og lokaler som er kostnadsdrivende. I tillegg kommer konkurransen med profesjonelle som produserer med amatører. Mye av dette er de samme svarene som Noregs Ungdomslag fikk i sin spørreundersøkelse til sine lag.

Evalueringen viser at amatørteaterfeltet i Norge er mangslungent, både i uttrykksform, organisering og finansielt grunnlag. Billettinntektene er den viktigste inntektskilden for amatørteater. Kulturdepartementet kanaliserer en sum på rundt 31 millioner kroner til amatørteater. Rapporten påpeker at Kulturdepartementet bør tydeliggjøre hvilke mål, prioriteringer og tildelingskriterier som skal gjelde for tilskuddene departementet gir til amatørteaterfeltet.

Amatør og profesjonell

Grensesnittet mellom amatør og profesjonell må også avklares, står det i rapporten. En avklaring om grensesnittet mellom amatør og profesjonell tror jeg har skjedd på 100 år.  Jeg velger bruke et sitat fra hjemmesiden til Det Norske Teatret som et bevis på at det alltid har vært et samspill mellom de profesjonelle teatrene og amatørteatret:

“Lat då stå til! Lat oss grunnleggje Det Norske Teatret!” ropte Arne Garborg i 1912.
Hulda hadde truleg puffa på han: “Syng ut, du, for du blir truleg hørt!”
Hørt vart ho elles sjølv – og ikkje minst sett, vil eg tru –
der ho med spelflokken sin alt var i sving utover det ganske land
med nettopp å grunnleggje Det Norske Teatret.
Men grunnsteinane, sa Garborg – kanskje hadde han det frå Hulda,
det òg – grunnsteinane var det ungdommen rundt om i landet som la
ved sin trong til teater og ved dei spelstykke-framsyningar
dei sjølve fekk i stand.”

Dette vesle utdraget av Halldis Moren Vesaas, skrevet til åpningen av nybygget i 1985, gir et godt bilde av drivkreftene i Det Norske Teatrets historie. Med historien i ryggsekken er det enklere å bygge fremtiden. I dag brukes samspillet amatør/profesjonell som et begrep for hvordan amatørteatret jobber. Konklusjonen i rapporten på hvordan midlene bør kanaliseres var følgende:

• En mulighet er at tilskuddsmidlene kanaliseres gjennom en nasjonal paraplyorganisasjon som har en rolle som tilsvarer den Norsk teaterråd hadde.
• En annen mulighet er at deler av tilskuddene overføres til regionalt nivå/ fylkeskommunalt nivå.

Regionreformen ble ikke gjennomført, og midlene ble overført til Norsk Kulturråd, som i dag er forvalter av midlene til amatørteater og spel. Skal amatørteatret i Norge få de midlene og den servicen de fortjener må det til en omfattende kartlegging av feltet.

Hvor er de, hvem er de, hvordan er de organisert, hvilke behov har de og hvilke utfordringer står de ovenfor? Hvordan skal midlene fordeles? Hvem skal fordele dem? Dette er utfordringen Kulturdepartementet og amatørteaterfeltet står ovenfor. Resultatet av møtene med Kulturdepartementet viser at det fortsatt er store utfordringer når det gjelder samarbeid til det beste for amatørteatret. De tradisjonelle organisasjonene vil at det skal være driftstøtte til organisasjoner med krav om medlemskap, og de presiserer at det skal være mulig å samarbeide med profesjonelle.

Hva med de som driver med amatørteater og ikke er medlem i en organisasjon, skal ikke de få støtte eller skal det være to typer støtte?  Jeg synes de forslagene som er fremlagt viser nødvendigheten av en kartlegging av amatørteatret i Norge. Det kan ikke være bare deler av feltet som skal legge premissene for støtteordningene og dette handler ikke bare om penger.

Nå er det viktig at hele feltet får mulighet til å ta del i denne diskusjonen.

Det burde være mulig å samle amatørteatret under én paraply og rette søkelys mot det amatørteatergruppene etterspør. Det er lett at kampen om pengene overskygger målet når fordelingen av midlene skal skje. Målet må være økt støtte til mer amatørteateraktivitet.