Espen Skjønberg om Hamlet
Rollen som Hamlet var Espen Skjønbergs store gjennombrudd i 1952
og imorgen har den gamle skuespilleren premiere på Nationaltheatret
på sin egen forestilling Om Hamlet, med hans egne,
personlige erindringer fra tiden stykket ble spilt.
Fra nyhetsbrev fra Nationaltheatret:
I 1952 fikk Espen Skjønberg sitt store
gjennombrudd på teaterscenen – med tittelrollen i Hamlet på Det Nye
Teater. Over femti år senere har Skjønberg laget en forestilling
hvor scener fra Hamlet bindes sammen med hans egne, personlige
erindringer fra tiden stykket ble spilt: en brytningstid mellom
etterkrigstidas optimisme og den stigende frykten for atombomben og
ny, kald krig. Om Hamlet er et personlig og fascinerende
møte med en av våre ledende skuespillere.
«Tiden er gått av ledd! O ve! at jeg er den som
fødtes til å rette den igjen!» utbryter Hamlet, prins av Danmark,
når han får vite sannheten om sin fars død. Den gamle kongen er
blitt myrdet av sin egen bror, som siden har overtatt tronen.
Dette sitatet la grunntonen for
Hamlet-oppsetningen i 1953 – kanskje fordi det så sterkt tok
samtiden på pulsen. Skjønbergs generasjon hadde gjennomlevd krigen,
fulgt av freden med sin voldsomme optimisme, som allerede etter få
år ble erstattet av kald krig og nye konflikter. Espen Skjønberg
debuterte selv som skuespiller ved Stavanger Teater i 1945, og var
deretter knyttet til Nationaltheatret fra 1946 til 1949. Her ble
han det han humoristisk betegner som «en bærende kraft»:
– Jeg gikk ut og inn og bar brett, og var vel
nærmest en statist. Jeg hadde én stor rolle, som Hjertetyven i
Kongens hjerte av Barbra Ring. Da skrev Paul Gjesdahl, en
meget respektert kritiker, at jeg måtte få spille Romeo. I stedet
fikk jeg sparken.
Skjønberg ble da engasjert ved Det Nye Teater,
privatteatret som var forløperen til Oslo Nye Teater. Teatersjef
Aksel Otto Normann var tidligere sjef for Nationaltheatret, og
hadde ambisjoner om at repertoaret skulle ligge så nær
Nationaltheatrets som mulig. Espen Skjønberg fikk aldri spille
Romeo, men ble altså Hamlet i 1953.
Premiere onsdag 29. april 2009 kl. 17:30, på
Malersalen.
Den Hamlet-forestillingen så jeg to ganger som 12 –13-åring, min 18-årige søster trakk oss yngre søsken med på teater. Det ble en god del vi fikk med oss både av klassikere og nye stykker på Det nye Teater. Senere så jeg Knut Wigert som Hamlet på Nationaltheatret, men det var ikke det samme som med Espen Skjønberg. Det er – foran Laurence Oliviers rolletolkning i Hamlet-filmatiseringen, den beste Hamlet jeg noengang har sett.