En erfaren debutant
Når hun debuterer som dramatiker denne uken, er hun samtidig en av
de nominerte til årets Bragepris. Debuten som romanforfatter ble
belønnet med Tarjei Vesaas-prisen. Men det er det dramatiske
oppsettet som kommer intuitivt til Mette Karslvik.
Tekst: Nanna Baldersheim
Foto: Tove K. Breistein, Samlaget.
Hvordan kom ideen om å lage scenekunst av romanen din?
– Det var min idé. Eg nemnte det for ei venninne, Hilde Myklebust,
som kjenner Erlend Olaissen, skodespelaren. Eg tok kontakt med
Erlend, og spurde om han var interessert i å prøve å danne ei
gruppe, og realisere stykket mitt. Vi tenkte først på ei enkel
dramatisering til å bruke i søknadar mot Den Kulturelle
Skulesekken. Men så fekk vi ideen om å høyre med Kai Johnsen og
Dramatikkens Hus om å ha ein premiere der. Det får vi, og meir til.
Takk til Kai, det var også han som fekk meg i kontakt med
Jon.
Jon, det er Jon Fosse. Han har vært Mette Karlsviks veileder.
Dramatikkens Hus har opprettet et mentorprogram for dramatikere, og
Fosse og Karlsvik er med i hver sin ende.
Det tabloide hvordan-føles-det-spørsmålet må stilles. Det trenger
seg frem. Det har ingen nytte å prøve å legge skjul på at det også
blant scenekunstnens mer skjulte krefter finnes superkjendiser og
at Jon Fosse avgjort er en av dem:
Så – hvordan er det å ha Jon Fosse som veileder?
– Det er vanskeleg å ikkje begynne å knise og smile og kjenne seg
veldig, veldig heldig. For det veit eg at eg har vore. Det burde ha
meint at eg blei ein mykje betre dramatikar enn eg er. Eg burde ha
lært veldig mykje.
Det er et ydmykt svar. Antakeligvis er hun for beskjeden, for
diverse priser, nominasjoner og stipender sier noe annet. Karslvik
er nemlig nominert til Brageprisen for sjangerhybriden ”Bli
Björk”, som har fått mye omtale i media de siste ukene, hun har
fått Statens arbeidsstipend for unge kunstnere og hun fikk Tarjei
Vesaas’ debutantpris for den første romanen sin i 2005. Nå er hun
klar for scenen, i alle fall for kulissene, for denne uken
debuterer Karlsvik som dramatiker.
Den ferske dramatikeren har gått en lang skole. Hun har en Bachelor
of Fine Arts, hun har gått et år på Skrivekunstakademiet i Bergen,
hun har en bachelor i journalistikk og hun har tatt
dramatikerutdanningen til Norsk barnebokinstitutt.
Hvilken utdannelse vil du anbefale for en som ønsker å bli
dramatiker?
. Teatret. Å sjå og høyre.
Trenger vi en egen utdannelse for drmatikere i Norge, altså for
sjangeren> dramatikk?
– Det veit eg ikkje om vi gjer. Eg veit at eg ønsker å fordjupe meg
i dette, og at eg ville ha vurdert å søkje om det fannst ein
skule.
Karlsvik er altså fersk som dramatiker, men langt fra en nykommer i
tekstenes verden. Hun har gitt ut både romaner og noveller før, og
vi spør hvilken sjanger som kommer lettest til henne når hun
skriver.
– Den første romanen min hadde fleire trekk frå det dramatiske
oppsettet. Det kom intuitivt frå meg. Eg visste jo ikkje noko om
litteratur då dei første skjønnlitterære tekstane mine kom til. Det
å tenkje som ein romanforfattar har eg seinare blitt gaida til. Det
var redaktøren min på den tida, Finn Totland, som trakk i trådane,
som oppmoa meg til å tenkje særleg lange raude trådar i
tekst.
Hvordan er det å adaptere sin egen roman for scenen?
– Dramateksten ligg veldig langt frå romanen. Eg måtte tenkje som
ein dramatikar, ikkje romanforfattar. Eg snakka mykje med meg sjølv
då eg skreiv dramatikk. Det er jo samtale, dramatikk. Det kunne ha
vore kva roman som helst eg jobba med. Uansett måtte eg ha fulgt
teaterlogikken.
