– Direkte inngripen i programarbeidet

I forrige måned skrev Scenekunst.no om tildelingsbrevene fra Kulturdepartementet til norske institusjonsteatre. Der står det beskrevet spesielle forutsetninger for tilskudd som Terje Lyngstad, teatersjef for Sogn og Fjordane Teater, reagerte på.

– Dette er å gå for langt. Jeg er sosialdemokrat på min hals, men dette er å gå inn i den kunstneriske friheten til et teater, sa han til Scenekunst.no den gangen.
Nå reagerer Norsk teater- og orkesterforening (NTO) på inkluderingsmeldingen (pdf) (Stortingsmelding 10 2011-2012 Kultur, inkludering og deltaking) fra desember i fjor.

Inngripen i programmeringen
Direktør i NTO, Morten Gjelten forklarer til Scenekunst.no at det er deler av ordlyden i meldingen de reagerer på og vil gjøre politikerne oppmerksomme på.

– Det som er både krevende og viktig er å holde vår kritikk av de politiske føringene adskilt fra meldingens gode intensjoner og andre gode saker de ønsker at institusjonene skal konsentrere seg om. Inkludering og deltaking er selvsagt viktig. Men det vi er opptatt av, er å se på den politiske retorikken. Hva skjer om du bytter ut ordene de bruker i inkluderingsmeldingen? Hva om det for eksempel sto at kunstinstitusjonene skulle fremme gode, norske, nasjonale verdier? Vi er jo ikke der nå, men poenget vårt er at nettopp når været er godt, må vi lage politiske strukturer som tåler vind.

Et annet avsnitt som NTO reagerer på, er følgende:
”Kultursektoren vil spele ei viktig rolle i markeringa og feiringa av 200-årsjubileet for den norske Grunnlova i 2014”.

Som Scenekunst.no tidligere har omtalt blir dette fulgt opp i tildelingsbrevene for 2012: Institusjonene må omtale planene de har for grunnlovjubileet i budsjettsøknaden for 2013.

– Dette oppfatter vi som en direkte inngripen i institusjonenes programlegging, som igjen setter prinsippet om armlengdes avstand til side. NTO advarer mot enhver tendens til å redusere institusjonene til politiske virkemidler for å oppnå eksterne mål, skriver NTO i sin høringsuttalelse til inkluderingsmeldingen.

– Henger ikke sammen
– Vi har avdekket en inkonsistent retorikk, forklarer Gjelten.

– De skriver at den kunstneriske friheten står fast, men likevel vil de at visse politiske områder skal prioriteres. Også når det kommer til programmering. Det henger ikke sammen.
Regjeringen har selv utformet en vanntett kulturlov, og derfor er det pussig at de ikke har sett det inkonsistente i retorikken.

NTO-direktøren mener at en slik ordbruk fra politisk hold ville vakt større oppmerksomhet i andre miljøer.

– Det er jo litt som om pressestøtten skulle gjøres avhengig av at mediene fokuserte mer på mangfold og grunnlovsjubileet.

Hvorfor er det ikke mer bråk rundt dette, feks fra kunstinstitusjonenes side?

– Du skal være ganske byråkratisk trent for å se konsekvensene ved dette. Ikke alle kunstnere leser alle stortingsmeldingene. Dette er sånt vi som organisasjon passer på.

Flere føringer
Bernt Bauge, administrerende direktør i Bergen Filharmoniske Orkester og styreleder i NTO, opplever at føringene er blitt flere fra politisk hold de siste årene.

– Fjorårets og årets tildelingsbrev har flere føringer enn hva jeg kan huske har vært regelen tidligere. Det gjelder blant annet visse prosjekter som er navngitt i brevet, som for eksempel grunnlovsjubileet i 2014.

Bauge forteller at hans egen institusjon allerede har konkrete planer for et 2014-prosjekt, og mener at de aller fleste institusjoner ville kommet på dette uten pålegg fra politikerne.

– Institusjonene sitter jo ikke på sin høye hest uten å vite hva som skjer rundt oss.  Vi har en aktiv holdning til hvilken rolle vi kan spille. Det er ikke noe galt med grunnlovsjubileet, tvert i mot vil nok mange se på det som en gyllen anledning til å gjøre sin kunstform tilgjengelig for nye publikumsgrupper på nye arenaer, sier Bauge.

Etterlyser tiltro
Harmoni-direktøren mener at politikerne er blitt for detaljerte i beskrivelsene av målsettingene.

– Det handler om å ha tiltro til at institusjonene utvikler sine lokale og institusjonelle strategier innefor de kulturpolitiske rammene vi allerede har og innenfor de store kulturpolitiske målene som vi har forholdt oss til gjennom mange år, som for eksempel at man skal formidle kunst på et høyt nivå kvalitet og gjøre den tilgjengelig for flest mulig. Det finnes en overordnet kulturpolitisk målsetting som vi forholder oss til, men når de pålegger oss å ha et prosjekt for 2014, er vi på et nivå som hører til institusjonenes domene.

Er ikke dette relativt grunnleggende demokratiske prinsipper?

– Det er i alle fall et grunnleggende kulturpolitisk prinsipp at man holder en armlengdes avstand mellom styresmaktene og kulturlivet. Dette er nedfelt i kulturloven. Vi ser i enkelte land at dette prinsippet er truet, som for eksempel i Ungarn. Vi ser ikke antydning til noe slikt her, men vi er på vakt mot retorikken og ordbruken og om dette innebærer en underliggende tendens, eller om det er tilfeldig ordbruk.

Høringene er nå avsluttet, og Stortinget må komme med sin innstilling innen den 19. april i år. Scenekunst.no følger opp saken, og viser i mellomtiden til Kulturdepartementets svar på kritikken da vi tok opp teamet tidligere i år i artikkelen om føringer i tildelingsbrevene.