Det innerste i mennesket

Sist uke publiserte NASA en rekke unike fotografier av jordkloden. De er tatt fra den internasjonale romstasjonen, 460 kilometer over hodene våre. Bildene fanger verden fra et megaperspektiv og får jorda til å fremstå som relativt liten. Men planeten ser like fullt vakker og harmonisk ut, sett slik med rommets distanse.

Nevrobiologisk cocktail

Pilotprosjektet til Transiteateret, The Sound of Science, som ble avholdt på Dramatikkens hus på lørdag, hadde et annet perspektiv enn NASAs linse. Her ble det zoomet inn på det menneskelige mikronivået. I den fjerde og siste satsen av Tore Vagn Lids Biologisuite er det våre fineste bestanddeler som står i fokus: gener, kromosomer og betydningen av vår nevrobiologiske cocktail. Et slikt perspektiv kan i motsetning til NASAs kamera få selv de minste tilfeldigheter til å fremstå som store og betydningsfulle. Prosjektet hadde ikledd seg laboratoriets frakk. Vi som kom var på forhånd blitt informert om at det ikke var noe teaterstykke vi skulle på, men et seminar. Vi var dermed ikke for publikum å regne, men deltakere, og salen på Dramatikkens hus kunne like gjerne forstås som et auditorium.

En determinert elefant

Men det var heller ikke et ordinært seminar vi deltok på. Snarere var vi samlet for å avgjøre skjebnen til en tenkt, fremtidig voldsforbryter. Forbryteren ble representert av et plastikkdyr – en symbolsk kopi av den virkelige sirkuselefanten Topsy – som ble ”henrettet” med elektrisk sjokk i 1903, etter å ha trampet ned tre menn.

Vagn Lid var selv ordstyrer og ledet oss gjennom seansen. Topsys utgangspunkt og forutsetninger i livet ble grundig utforsket fra ulike hold. Flere kjente forskere var på plass, noen på opptak, andre var faktisk tilstede i rommet. Både forskerne og andre ”deltagere” bidro med innspill og bemerkninger gjennom hele prosessen.

Jo lengre ut i seminaret vi beveget oss, desto mer determinert fremsto Topsys liv her på jorda. Han var en genetisk taper-elefant på alle tenkelige områder, og hadde i følge forskerne ikke sjans til å unnslippe virkningen av sitt medfødte arvemateriale. Dommen over Topsy blir derfor en nødvendig konsekvens av elefantens ”naturlige forutsetninger”.

Overstyrt

Slik prosjektet ble presentert på lørdag bar det sterkt preg av å være et teaterstykke. Både skuespillerne og akademikerne i salen hadde fått tildelt sine innlegg på forhånd, og selv om det tidvis ble påpekt at ordet var ”fritt”, ble en såpass innlemmet i den dramatiske formen at å bryte med den opplevdes uriktig.

På denne måten ble publikum, ikke ulikt Topsy, overstyrt og ledet av mer eller mindre ubevisst krefter mot endepunktet. Dommen over Topsys liv ble på sett og vis også dommen over oss selv som deltagere, og vår manglende evne til å bryte med kveldens ”synopsis” og finne alternative utveier for elefanten.

Til universitetene

Snart skal Transiteaterets prosjekt ut til universitetene. Der vil det nok møte unge mennesker med behov for troverdige forklaringer på det samfunnet de lever i.

Klimakrise, økonomisk kollaps i EU, voldtekstbølge i Oslo og terror på hjemmebane. Det er dette mediene skriver om for tiden. Og spørsmålet om hva som egentlig er det innerste i mennesket er ikke forbeholdt den vitenskapelige debatten. Det spøker også bak overskriftene. Prosjektet til Transiteateret er sånn sett både svært aktuelt og interessant. Det vil kunne skape refleksjon hos sine deltagere.

Ulike perspektiv

Dagens teknologi og vitenskap gir oss muligheten til å se verden på ulike måter. Vi kan for eksempel se ned på jorda med romstasjonens overblikkskamera, eller opp på samfunnsstrukturene gjennom naturvitenskapens lupe. Men observatøren risikerer å miste perspektivet helt om en ser for lenge gjennom den samme linsen, slik The Sound of Science illustrerer.