Mørk og morsom Trio
To mørke urpremierer løftes av lystigheten til en selvironisk lek med virtuell virkelighet.
Spør, men stopper svar
”Can we talk about this?” spør DV8 i sin siste forestilling, men svarer negativt ved å snakke uavbrutt i 80 min. Utøverprestasjoner i dans og tale er det eneste imponerende med den sceniske islamkritikken.
Nature Theater of Oklahoma
Når forma ikkje blir like laussloppen som i tidlegare produksjonar, spørs det om ikkje nokre av kompaniets «darlings» med fordel kunne ha vore avliva, spør kritikaren.
Teaterjam fra helvete
Regissør Eirik Stubø drar sin klassiker i ekstreme retninger. Det blir det blytungt og meget godt teater ut av! Kort utdrag fra VGs anmeldelse.
I mørke drifters vold
Overbevisende og gjennomført tolkning av «Sorga kler Elektra». Kort utdrag fra anmeldelse i Klassekampen.
Hedda i dag
Stein Winges «Hedda» er ujevn, men reddes av sin sterke, teatralsk fascinerende vitalitet. Kort sitat av Klassekampens anmeldelse.
“Den uventa dansaren”
Multiplié Dansefestival i Trondheim er i full gong. Her kan du lese kritikkar av to av produksjonane.
Inderlig ironisk
Koreografistudentene fra KhiO er sammensveiset etter to år, men de har skapt helt egne eksamensforestillinger som sågar spilles på Dansens Hus.
Med «Sult» ut i kulda
“I Vintervinden” byr selveste Hamsun opp til dans. Det er også en slags galskap.
Ikke lett å skjønne
– Teaterversjonen av Jon Fosses «Dyrehagen Hardanger» er dessverre blitt vanskelig å skjønne, skriver IdaLou Larsen. Her kan du sammenlikne hennes anmeldelse med Bergens Tidendes kritikk.
Tilfeldighetenes presisjon
Jeg trodde jeg var møkklei tekstbasert teater. Men det var før jeg så Kim Atle Hansen.
Maner til medvirkning
I Mia Habibs “masse-solo” HEAD(S) omformer hun solodans til et lekent gruppearbeid for publikum der oppgaven er å bygge om både rommet og den sceniske situasjonen.
Hvit mann i Ingenmannsland
Kjetil Skøien vil så gjerne, men i «A Place for Living With the Other» havner han i et kunstnerisk ingenmannsland.