Brecht etter boka
Grusomhetens teater tar seg god tid med “Mor Courage og barna hennes”, og særlig tolkningen av den stumme datteren Kattrin utpeker seg.
Beregnet og forløst
Oslo-filharmonien yter maksimalt under sin æresdirigent, selv i et program hvor prioritering er umulig å unngå.
Tenner et lys i mørket
“Hvis dette er et menneske” er et sterkt vitnesbyrd om en ugjenkallelig forbrytelse
Et annet tyngdepunkt
Siri Jøntvedts søken etter ny kroppslig mening forsvinner i en fragmentert undersøkelse.
Skogens uro
Ronja Røvardotter på Det Norske Teatret viser på ganske typisk vis hvordan aktualiseringer av klassikere kan skape skikkelig uaktuelt teater.
Jon Fosse i et sjøsamisk Twin Peaks
Spenning og dramatikk overskygger eksistensialistisk venting i Beaivvaš versjon av “Og så kan hunden komme”.
Skiftende forhold
Russlands krig og politikk preger årets Barents Spektakel i Kirkenes. Kunst og virkelighet smelter sammen, og i ett tilfelle står det virkelig noe på spill.
Godt gjennomført tøys
Man kan spørre seg hvorfor akkurat “Bukkene Bruse drar til Syden” skulle bli teater, men Oslo Nye Teater har lyktes med å ta noe barn allerede synes er veldig gøy og gjøre det enda morsommere.
Dype toner i luftig strategi
Stavanger symfoniorkester har alt som skal til. Men hvorfor fremstår helheten halvhjertet, selv etter en konsert som presenterer en norsk urfremføring?
Muntert og mangfaldig om mor
Alle kjenner ei mor. I “Mødrevariasjonar” finst mange sjatteringar av mødrer, intenst og leikent formidla med både skjemt og alvor.
Middelklassefantasier
I “Et stykke plastikk” blir publikums klassetilhørighet kilde til både komikk og ubehageligheter – på godt og vondt.
Dødelig forelsket
På Rogaland Teater lykkes regissør Tatu Hämäläinen og et ungt ensemble dobbelt: De gjør en dagbokroman levende på en scene og en 1700-talls roman emosjonelt relevant.
Feminisme, fotografi og figurer
Høeg & Bergs fotostudio er en vellykket forestilling om skeiv identitet og kreativitetens frigjørende kraft.
Hvem har skylda for fylla?
I Christian Lollikes regi plages alkoholikeren Jeppe av krigstraumer. Tolkningen harmonerer med Ludvig Holbergs komedie, men forestillingen kunne godt ha beveget seg enda dypere inn i mørket.
Min mor, min andre
Kjersti Horns bearbeidelse av “Ei kvinnes kampar og forvandlingar” har såre og skjøre øyeblikk, men den blir noe statisk og enkel i sin undersøkelse av materialet