Kronglete sirkus
Nationaltheatrets oppsetning av den franske barneklassikeren “Den lille prinsen” skaper magi og latter, men vil for mye.
Påklistret likestillingskamp
Operaen satser stort på å modernisere en gammel publikumsfavoritt, men de nye premissene er ikke godt nok integrert.
Berre undergang
Berre verdas undergang er en umotivert og tidvis klisjefull forestilling hvor regi og skuespill ikke virker til å ha emosjonell kontakt med materialet
Hevnmareritt langs Finnmarkskysten
En mors hevn og spøkelsene som hjemsøker oss er det drivende hjertet i “Eadnemáddu” av Siri Broch Johansen.
Når bror og søster vokser sammen
I «Samtaler med bror» vokser bror og søster sammen. Og derigjennom vokser historien utover sine egne grenser.
Små og store kriser
Scenografi og lyd smelter sammen til en besnærende helhet i “So Far So Good” på Rosendal Teater, men dramaturgien oppleves noe umotivert.
Flukten som ikke tar slutt
“Havet tar det det ikke gir” formidler et sårt og viktig innblikk i flyktningers erfaringer, men teateret roter seg bort på veien fra tekst til scene.
Nyanserikt om død og kjærlighet
“De ti bud” på Trøndelag Teater består av sterke og visuelt slående fortellinger. Enkelte av de dramatiske høydepunktene er likevel noe forhastede.
Gjenkjennelig om å ikke føle seg samisk nok
“7% samisk” beskriver minoritetsstresset mange unge samer står i på sårt, gjenkjennelig og humoristisk vis.
Å hoppe etter Purriot
Barnekorets klang og profesjonalitet er som vanlig uovertruffen, men det er vanskelig å forstå hva slags forestilling «En monsteropera» prøver å være.
Kapitalismekritikkens maraton
Mia Habib productions «How to. A score» er et tankevekkende og noe ujevnt maraton av soloer.
Festival uten fest
Årets Dansefestival Barents i Hammerfest bød på flere gode forestillinger, men manglet særegenhet og kontakt med byen for øvrig.
Usentimentalt om jul og død
Maja Lunde har dramatisert sin egen barneboksuksess. Snøsøstera er blitt en fullverdig teatertekst som står på egne ben.
Risikovillig distriktsopera
Ringsakeroperaens «La bohème» er scenisk vellykket og musikalsk på god vei, men er repertoarvalget egentlig for dristig?