Boikott
– Som kunstnere ønsker vi ikke å bli assosiert med en institusjon som er ute av stand til å verdsette en så åpenbar og unik ressurs som det Kai Johnsen er for utviklingen av nytt norsk teater.
Dramatikkens Hus svarer:
Styret mener at uenigheten med Johnsen ikke er et spørsmål om organisasjonsform eller graden av kunstnerisk frihet, men et spørsmål om kommunikasjonsform og samarbeidsvilje.
Fra Propellen Teater
– Vi har de siste årene opplevd Dramatikkens Hus som en inspirerende samarbeidspartner. Åpent brev.
Ny dramatikk mellom administrasjon og kunst
– Kanskje særlig det siste året har Dramatikkens hus bevist sitt potensiale.
PITBLOGGEN: – Tar ikke kvelden ennå
– Dette er første gang jeg har sett forestillinger uten å sovne. Ikke fordi de er dårlige, men som hjelperansvarlig blir det nesten ikke søvn. Et par dager etter festivalslutt, er stresset glemt. Da savner jeg det faktisk, betror Eivind Mørch.
PITBLOGGEN: Stjeling i skammens teater
Odin Teateret. Jeg har i utgangspunktet ingen hang til å stjele. Okei, jeg stjal kanskje en bounty da jeg jobbet på videoen på Stathelle på åttitallet.
PITBLOGGEN: Kyssing på plakaten
Han forsøker å vri seg unna og klarer det så vidt, mannen som forviller seg inn i festivalgata og plutselig havnet midt i forestillingen.
PITBLOGGEN: Kineserne kommer
Det har med budsjetter å gjøre. Det har noe med format å gjøre. På en stor scene bør en grandios åpning være større enn seg selv for å ikke virke liten.
PITBLOGGEN: Korpsets kveld
Tromboner, waldhorn, trommer og trompet. Jeg trodde jeg hadde kommet til helgtreff for Sousaentasiaster. At verdens mest kjente marsjkonge hadde trommet sammen til fest på Rådhusplassen i Porsgrunn. Så feil kan man ta.
Inkludering – til hva slags pris?
"Noreg har ein kulturpolitikk som manglar ein kunstdimensjon." Petit av teatersjef Terje Lyngstad.
PITBLOGGEN: Deilig sløsing med smålighet
Ta penga!, roper den lille byens store kapitalist som svar til en strålende Leif Arne Sanden som Harpagon i Molieres "Den gjerrige".
Snevrende målgruppetenkning
Hvorfor er kunst som retter seg mot unge gjerne mer tydelig tematisk enn voksenkunsten?