Brageteatret styrer 17 millioner EU-kroner

Brageteatret i Drammen skal de neste fire årene lede et
europeisk teatersamarbeid for barn mellom 11 og 16 år. EU har
bevilget 17 millioner kroner til samarbeidet. Teatersjef Terje
Hartviksen er klar til å brette opp ermene.

Av Julie M. Løddesøl

Fredag var det bløtkakespising i Drammen, for å feire at Brageteatrets
søknad om 2 millioner euro til samarbeid mellom teatre har fått ja
fra EU. Profilen for samarbeidet kalles “Platform 11+” – det
handler om målgruppen fra 11 år, 11 teatre var opprinnelig
involvert, fra 11 land. Senere er flere teatre kommet med, og det
er også tre, muligens fem universiteter, som skal bruke ulike sider
av samarbeidet til forskning.

Dette er den største summen som er bevilget til
et prosjekt med norsk ledelse fra EUs kulturprogram i alle årene
Norge har deltatt. Det er altså Brageteatret i Drammen som skal
lede det. “Prosjekt 11+ Artistic Discoveries in European
Schoolyards” fikk prosjekttilskudd i skarp konkurranse med andre
profesjonelle teater- og kunstinstitusjoner fra mange EU-land,
skriver Brageteatret i en pressemelding.

Brageteatret lager teater utelukkende for barn og
unge. Teatersjef Terje Hartviksen, som selv er instruktør, har stor
respekt for målgruppene sine, og sier at de lager teater
med barne- eller ungdomsperspektiv
, ikke barneteater eller
ungdomsteater.

Målgruppen ingen vil ta i

-Vi syns målgruppen fra 11 til 16 år er kul, selv om det er den
gruppen ingen helt vil ta i. Alle er enige om at de faller litt
mellom to stoler. De er i den alderen der man ikke har funnet seg
selv helt ennå. De holder på å formes som mennesker. Desto
viktigere er det å være der når dette skjer! Da vi ble kontaktet
for vel to år siden om et slikt europeisk samarbeid, sa vi: dere
ringer til feil teater, dere må snakke med et stort
institusjonsteater. De svarte: dere skal ikke betale alt dette, men
vi vil ha dere med på grunn av deres ideologi. Og det har vært
befriende å møte teaterfolk fra hele Europa med så utrolig ulik
bakgrunn og likevel være helt på bølgelengde når det gjelder teater
for barn og unge, sier Hartviksen.

Han forteller at av potten med EU-midler skal
ingenting gå til lønninger til produksjoner. Alle de deltakende
teatrene må betale det selv. EU-midlene skal gå til
materialutgifter til co-produksjoner, all reise- og møtevirksomhet,
kanskje bokutgivelser av ny dramatikk. Brageteatret skal sørge for
at alle holder seg innenfor budsjettene sine, ha regnskapet, motta
rapporter fra deltakerne og være vertskap og praktisk
tilrettelegger. Det må jo kreve ekstra ressurser fra teatret?

-Ja, vi må nok se på muligheten for å få flere
ressurser. Det eksisterer et uformelt nettverk i Berlin, som heter
Magic Net, som har jobbet med tilsvarende samarbeid tidligere, og
jeg regner med at vi trenger deres tre personer, pluss en i Norge,
sier Hartviksen. Brageteatret skal ellers ha normal drift som
produsent av teater for Den kulturelle skolesekken i Buskerud.
EU-prosjektet kommer i tillegg.

Heløe/Tombre i sving

Teatersjefen forventer at i de fire neste årene skal de i alt 14
samarbeidende teatrene (flere er kommet til) fra 12 forskjellige
land, i hvert fall tre universiteter, en rekke dramatikere og
visuelle kunstnere samarbeide utfordre hverandre faglig, og lære av
hverandre, for å skape kunstneriske teateropplevelser og
utstillinger av høy kvalitet. De skal gjestespille hos hverandre og
altså co-produsere to og to land og senere flere land i samme
produksjoner. Videre blir det også utveksling mellom noen ungdommer
og lærere fra deltakende skoler. I Norge er Brageteatret i samtaler
med Galterud skole i Drammen, og dramatiker Liv Heløe og instruktør
Jon Tombre er allerede i gang med en forestilling med tema “Fra
skolegården”. Dette skal bli et stykke med premiere i januar til
neste år.

På Universitetet i Agder, tidligere høgskolen i
Agder, er dekan Gunnar Horn på fakultet for kunstfag, involvert i
prosjektet, som forventes å gi x antall doktorgrader, særlig i
tematikken rundt teater for barn og unge.

-Med dette får vi samarbeidspartnere på et høyt
nivå over hele Europa. Det er en stor utfordring og en enorm
stimulans og gir oss en samarbeidserfaring og et nettverk som vil
berike både vår institusjon og vårt publikum. Vi nyter tilliten vi
er vist et par dager, og så sier vi som Ole Einar Bjørndalen at nå
er det bare å brette opp ermene og ta fatt på arbeidsoppgavene,
sier teatersjefen.

De deltakende teatrene er: Brageteatret fra
Norge, Oulun Kaupungin Teatteri fra Finland, Kolibri Theatre fra
Ungarn, Pilot Theatre Company fra England, Theatre de Citadel fra
Nederland, Alfa Theatre fra Tsjekkia, Elsinor Teatro fra Italia,
Teatro O Bando fra Portugal, VAT Teater fra Estland, Emergency Exit
Arts fra Storbritania, Theatre Institute Bratislava fra Slovakia og
Theater Junge Generation fra Tyskland

Erfaringen i Molde

Tidligere har Teatret Vårt i Molde deltatt i et tilsvarende type
teatersamarbeid. Deres program var å vise klassikere for ungdom.
Dette samarbeidet fikk støtte i to omganger på tre år. Hva ga det
teatret og teatersjef Carl Morten Amundsen?

-For det første fikk vi utrolig mange nye faglige
bekjente, det ga en hel serie med samarbeidsproduksjoner gjennom
forskjellige partnere i ulike land, og det ga ikke minst våre
skuespillere mulighet til å jobbe sammen og bo i andre land i
perioder. Vi hadde skuespillere bosatt i Berlin, Schwerin,
Slovakia, og var også i Portugal, Estland og England, i tillegg til
at vi hadde folk hos oss, sier Amundsen. Et slikt samarbeid med
andre land fører bestandig til refleksjon over hva som er likt og
forskjellig, sier han.

-Det bød på mange overraskelser. Samarbeidet var
komplisert, ikke konfliktløst og vi møtte også oss selv i døren. Vi
forholdt oss fordomsfullt til hverandre, og ikke minst oss selv.
Det er åpenbare forskjeller på hva vi ser på som naturlig.
Kvinnerollen, for eksempel – mange steder i Europa har man et a
priori forhold til hva som er kvinnelig, som en mor Åse, den
grønnkledde og Solveig i en rolle. Dette er vi den norske
holdningen lenger. Skuespiller Valborg Frøynses ble veldig
provosert over forventningen om å være på scenen som en kvinnelig
fristerinne da hun var i Bratislava for å spille, og jeg forstår
henne godt, sier han.

Gjør inntrykk

Carl Morten Amundsen sier at i tillegg til våre forskjellige
væremåter, var det ulike syn i forestillingene på elementer som for
eksempel tempo, humor og størrelse i uttrykk.

-Språk er et tema vi aldri blir ferdige med å
snakke om. Og for eksempel russernes holdning til at de er
verdensmestre i teater koblet med en ekstremt autoritær
instruktør-kultur, var grenseløst irriterende. Men man får jo
respekt for disse menneskene som arbeider så kompromissløst over
lang tid, uten å få noe særlig penger for det. Det gjør dypt
inntrykk. Så vi holder kontakten med våre europeiske
teaterpartnere, og samarbeider nå bilateralt, sier Amundsen.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER