Bilde: Jon Refsdal Moe 2 foto scenekunst.no

– Black Box forsøker å stigmatisere oss

– Black Box Teater har reagert med opptredelsesforbud og med mindre
vi sprenger oss inn i teatret må vi nok respektere dette. Men vi
tolker det som et forsøk på å stigmatisere oss fordi vi ikke har de
rette holdningene, sier Liv Kristin Holmberg som medvirket i
Bestialitetsteologiske fakultetsgrunnlegging, den mye
omtalte “skandale”forestillingen under Marstrandfestivalen.

Søndag før påske avsluttet performancekunstneren Julian Blaue
Marstrand-festivalen på Black Box Teater i Oslo med forestillingen
Bestialitetsteologiske fakultetsgrunnlegging. Den er en del
av det Blaue kaller “kunstnasjonen” Storkunstsolteddystaten,
et omfattende kunstfilosofisk prosjekt som bl.a. argumenterer for
påstanden om at man kan oppleve lidelse som glede.

Forestillingen ble møtt med kraftige reaksjoner, både mens den
pågikk og etterpå. Seansens «høydepunkt» skal ha vært en langvarig
scene der en kvinne på brutalt vis ble holdt nede og ved hjelp av
en dildo «voldtatt» på scenen, samtidig som Blaue satt ved siden av
og pisket seg til blods. Mange publikummere forlot forestillingen i
avsky og overfor Dagbladet uttrykte Black Box-sjef Jon Refsdal Moe
at “Vi ble like mye rævpult som hun på scenen. Blaue kommer aldri
til å få vist noe her så lenge jeg er teatersjef”.

Småborgerlig Black Box

Tabloidmedienes skandalisering av forestillingen er “uttrykk for
dumhet og ignoranse”, sier Liv Kristin Holmberg til Varden. – I
visse tilfeller er det også tale om et desperat forsøk på å holde
våre teser på avstand, slik at man ikke må revurdere sine egne
holdninger rundt smerte, kunst og filosofi.

Hun karakteriserer Black Box sin reaksjon som “småborgerlig
rystelse og snever forståelse om rett og galt” – fordi vi sølte
litt på gulvet under performancen, som ikke egentlig vurderes
estetisk eller intellektuelt… Men kan man virkelig klandre
Botticelli fordi han stjal malingen han brukte for å male sine
bilder? Er det viktigere å diskutere om Rimbaud hadde gyldig visum
da han flyktet til Java enn lese hans dikt? Er Ibsen som
skattebetaler viktigere å tenke over enn hans dramaer? spør
Holmberg.

– Teatret klandrer oss fordi vi førte dem bak lyset. I forhold til
en kunstnerisk målestokk – det eneste perspektiv et teater bør ha –
er dette dog ikke noe argument. Jeg vet ikke hva de mener med at vi
hadde ført dem bak lyset, vi var åpne omkring vår prosess og ingen
ba om å lese vårt manus, sier Holmberg som forteller at til og med
venner er blitt sjokkerte.

Schizofrent samfunn

Dyrevernsorganisasjonen NOHA har anmeldt Julian Blaue for
avlivning av tre høns i løpet av forestillingen. De har også
anmeldt Black Box, men Julian Blaue tar alt ansvar for disse
handlingene og har ringt NOHA og bedt dem om å trekke tilbake
anmeldelsen av teatret.

– NOHAs argumentasjon er moralsk sett ikke holdbar, sier Holmberg.
– Vi slaktet hønsene, etterpå ble de spist. Hva er galt med dette?
Om vi ikke ville ha slaktet dem, ville vi etter performancen ha
gått på en restaurant og ville ha spist en grillet kylling – da
ville ingen ha protestert. Med vår handling gjorde vi bare
oppmerksom på en schizofren arbeidsfordeling i vårt samfunn. Det er
åpenbart i orden at man skriver voldsomme tekster som for eksempel
forfattteren Matias Faldbakken. Det er også i orden at man har yrke
som slakter og profesjonelt dreper dyr. For slett ikke å snakke om
det å spise kjøtt – noe som de aller fleste gjør uten at det
problematiseres. Men det er ikke lov at en skribent som Julian
Blaue skriver rystende tekster, etterpå slakter tre høns og spiser
dem sammen med sine venner. Skandalen er uttrykk for et schizofrent
samfunn, som ikke vil vedkjenne seg de bestialske betingelsene for
egen umoralske adferd, sier Liv Kristin Holmberg til Varden.

Les hele intervjuet Her.

Les mer om reaksjonene Her.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER