Bak kulissene:

- Det er helt rått. Det blir som å gå på skole – med lønn, ler Sulekha Ali Omar når Bergens Tidende spør hvordan det var å få toårskontrakten ved Den Nationale Scene i fjor.

– Omar danser rollen som den stumme datteren til Mor Courage og uttrykker sin maktesløshet for krigen vakkert med mimikk og bevegelse, skrev Aftenpostens anmelder.

Scenekunst.no har tatt en kort prat med den travle danseren.

Hvor er du nå?
– Jeg er i Bergen på Den Nasjonale Scene.

Hva var den siste forestillingen eller konserten du så?
– Konsert med bandet til min venninne som var på besøk i Bergen, Philco Fiction. Og en forestilling på teatret La Cage Aux Folles.

Hva er ditt aller første scenekunstminne?
– Det var i kulturhuset i Harstad med Jo Strømgren kompani med forestillingen " A Dance Tribute to the Art of Football ".

Hvor på teatret trives du best?
– I gangene og trappene. Mye hilsing og forskjellige folk man møter der.

Hvem har hatt mest innflytelse på deg?
– Folk som tør å være seg selv og behandler de rundt seg med respekt. De gjør meg glad og optimistisk.

Hva er du redd for?
– Verdensgang, i ordets betydning.

Hva ville du gjort om du var kulturminister for et år?
– Jeg ville gjort kulturtilbudene tilgjengelig i alle kriker og kroker i landet. Bygd flere lokaler for selvstendige kunstnere (særlig dans) å få jobbet i. Fått flere til å kjenne til de ulike kunstfeltene i andre land, og prøvd å få folk i Norge til å prøve å eksistere i en mindre boble med større vidsyn og ambisjon. Dette ved å åpne for mer tilgjengelighet og økonomi for samarbeid på tvers av landegrenser og kunstformer. Det er et vanskelig spørsmål, og lite med ett år, men jeg ville ha starta der og gjort resten etterhvert!

Hvem ville du helst dele turnebuss med?
– Radouane Kibbou! Vi jobbet sammen på Riksteatrets oppsetning av Kardemommeby og var på turné sammen. Aldri ledd så mye av noen på lenge…

Hva er drømmeprosjektet ditt?
– Mitt eget danseprosjekt med de jeg vil samarbeide med og ha scenen som vår lekeplass og et sted å være sammen på.

Hva kunne fått deg til å gå i demonstrasjonstog?
– Hat, urettferdighet og maktmisbruk – i alle de ulike gradene de finnes rundt oss.