Skribent
ARTIKLER av Thor Sannæss
Minner for de store og lek for små?
På besøk ønsker å være en forestilling for hele familien,
og da er det vel naturlig at jeg får noe annet ut av den enn gutten
på raden foran meg? Danseinfo.no og scenekunst.nos kritiker, Thor
Sannæss, syns På Besøk i kulturhuset på Kolbotn var en
velgjort forestilling.
Frustrert mellom følelse og formidling
Lyster/Richardsen mestrer dessverre det kunststykke å
konfrontere publikum med sterke følelsesutbrudd, uten vilje til å
fortelle om utbruddenes årsak og virkning, mener Thor Sannæss, som
her anmelder A minor place for danseinfo.no og
scenekunst.no.
Fra tomme øyeblikk til velkomponert lek
-Begge forestillingene gjør krevende estetiske grep, men bare én
er i nærheten av å lykkes, mener vår anmelder, Thor Sannæss. Han så
Et øyeblikk etter og Kammerspill 3 på Scenehuset i
Oslo i helgen.
Gyldne stunder på CODA-festivalen
CODA-festivalen ga oss gyldne stunder av stor dans. Noen av
gjestene imponert stort. Men også de norske koreografene forsvarte
sin plass med ære, mener vår anmelder, Thor Sannæss, som også
diskuterer begrepet “samtidsdans”.
Opplevelsen av en lydmaskin
-Black Box-veteranene Verdensteatret har nå henfalt til å levere
opplevelser. Mange forføres av deres intrikate maskiner, men jeg
ønsker at de igjen skal ta opp kampen for et teater som mener noe
mangetydig om verden, skriver vår anmelder, Thor Sannæss, om
louder på Black Box Teater.
Ballmysteriet
Det tjener ikke samtidsdansen til ære når den må reddes fra sin
egen mystisisme av heftig breakdans. Men alle ære til gutta som
danser i Baller, mener vår anmelder, Thor Sannæss etter
CODAUng-forestillingen i Oslo.
Kroppen i tidsklemma
-Molitrix og Linda Birkedals danseforestilling TIME: Not
taken er hverken kul, morsom, fragmenter eller mangefasettert.
Likevel står Birkedal fjellstøtt, fordi hun insisterer på sin egen
stramme form, skriver vår anmelder Thor Sannæss etter premieren i
Oslo igår.
Fragmenterte og underfundige kontraster
Wee/Scavettas forestilling And I just stood there, watching
the sky and the people below byr på underfundige kontraster
mellom det barnslige og det voksne. Og kanskje er forestillingen
som kontekst for bevegelse viktigere enn selve dansen, spør vår
anmelder, Thor Sannæss etter premieren på Dansens HusŽ høst på
Kunsthøgskolen i Oslo igår.