Skribent
ARTIKLER av Runa Borch Skolseg
Slapp-stick
I “Revenge of the Lawn” skal vi snuble inn gressplenens lunefulle univers, men den nostalgiske trippen tilbake til slapstickens gullalder er tolket alt for bokstavelig.
Romantisk danseverk
Dølge er en visuelt vakker forestilling som hadde tjent på et tydeligere ståsted.
Pestklubb
The Dancing Public vil ha oss til å danse etter to år med pandemi, men de to premissene som ligger til grunn for soloen spenner bein på hverandre.
Dysfunksjonelt minnespill
Glassmenasjeriet er en effektiv og visuelt godt gjennomført forestilling, men den verken berører eller sier noe om hvorfor den skal spilles i dag.
Theater ist Krise
Jordopphimlesang kondenserer samtiden ned til en buljongterning, men forteller oss ingen nye historier.
En overtydelig roadtrip
Marjas jord viser hvordan vi må leve med historiens avfall og spøkelser, men hadde tjent på å skru ned den enkle komikken og overtydeligheten.
Et tomt landskap
Ludvig Daaes Landscape er et glossy og åpent tolkningsrom som hadde tjent på å la de ulike erfaringene og tradisjonene som lå til grunn for arbeidet sildre gjennom og ta mer plass.
Det kollektive sorgarbeidet
Rekviem er et messende flerstemt verk som tidvis faller mellom to stoler.
Selviscenesettelsens overmot
I Jonas Ørens “Hybris – choreographed whiteness” undersøkes stereotypier, identitet og politisk korrekthet, men skaper han ambivalens eller er det bare narsissisme?
Et liv på speed
Det Norske Teatrets forestilling om den glemte teatersjefen Cally Monrad viser frem et hendelsesrikt liv i et heseblesende tempo, men problematiserer i liten grad den vanskelige siden ved teatrets historie, skriver Runa Borch Skolseg.
Kraften i gjentagelsen
– Kjersti Horns “Valdens historie” på Det Norske Teatret er ikke en publikumspleaser, men den vil kanskje please romanen litt vel mye, spør Runa Borch Skolseg i denne anmeldelsen.
Unge forsøk
Tekstlab Scratch er unge folk som lager teater for unge. Kanskje kunne man i enda større grad også trukket inn veiledere og regissører som er unge nok til ikke å reprodusere sceniske strategier og tradisjoner, spør Runa Borch Skolseg i denne teksten.
Doktor Testosteron
Doktor Faustus ønsker å forvalte en gammel tekst i en samtidig innpakning, men de tilfeldige elementene og bruk av udaterte referanser gir arbeidet et ubesluttsomt og fomlete drag.
Åpent brev til Jørn Mortensen, rektor ved KhiO
INNLEGG: Som student har man forventninger til at institusjonen man studerer ved skal være orientert om og ha innspill til hvem som bør være tilknyttet et studie, og det var frustrerende å oppleve at programmeringen i så stor grad var preget av tilfeldigheter, skriver de nyutdannede masterstudentene Runa Borch Skolseg og Solveig Styve Holte i et åpent brev til rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Jørn Mortensen.