Runa Borch Skolseg

Runa Borch Skolseg

Utdannet fra KHIO med en MA i teater, hun arbeider som dramatiker og på Black Box Teater.
ARTIKLER av Runa Borch Skolseg

Kunstnerskapets stigespill og hierarkier

I sitt tredje og siste reisebrev fra Kunstenfestivaldesarts i Brüssel diskuterer Runa Borch Skolseg og Anette Therese Pettersen om blant annet forskjellsstrukturer i scenekunsten.

Fiksjonseksplosjon og språkets (u)mulighetsrom

Anette Therese Pettersen og Runa Borch Skolsegs andre reisebrev fra Kunstenfestivaldesarts i Brüssel handler om språk, politikk og ekstatiske scenekunstopplevelser.

Blikket vendt ut

Under Kunstenfestivaldesarts (KFDA) i Brüssel er det som om kunstnerne ligger noen steg foran i en destabilisert verden. Både kurateringen av festivalen og verkene i seg selv sier noe om den verdenen vi lever i.

Slapp-stick

I “Revenge of the Lawn” skal vi snuble inn gressplenens lunefulle univers, men den nostalgiske trippen tilbake til slapstickens gullalder er tolket alt for bokstavelig.

Romantisk danseverk

Dølge er en visuelt vakker forestilling som hadde tjent på et tydeligere ståsted.

Pestklubb

The Dancing Public vil ha oss til å danse etter to år med pandemi, men de to premissene som ligger til grunn for soloen spenner bein på hverandre.

Dysfunksjonelt minnespill

Glassmenasjeriet er en effektiv og visuelt godt gjennomført forestilling, men den verken berører eller sier noe om hvorfor den skal spilles i dag.

Theater ist Krise

Jordopphimlesang kondenserer samtiden ned til en buljongterning, men forteller oss ingen nye historier.

En overtydelig roadtrip

Marjas jord viser hvordan vi må leve med historiens avfall og spøkelser, men hadde tjent på å skru ned den enkle komikken og overtydeligheten.

Et tomt landskap

Ludvig Daaes Landscape er et glossy og åpent tolkningsrom som hadde tjent på å la de ulike erfaringene og tradisjonene som lå til grunn for arbeidet sildre gjennom og ta mer plass.

Det kollektive sorgarbeidet

Rekviem er et messende flerstemt verk som tidvis faller mellom to stoler.

Selviscenesettelsens overmot

I Jonas Ørens “Hybris – choreographed whiteness” undersøkes stereotypier, identitet og politisk korrekthet, men skaper han ambivalens eller er det bare narsissisme?

Nevrotisk kvinnesommer

Forestillingen Sommeren uten menn babler seg vekk i enkel hverdagsfilosofi

Et liv på speed

Det Norske Teatrets forestilling om den glemte teatersjefen Cally Monrad viser frem et hendelsesrikt liv i et heseblesende tempo, men problematiserer i liten grad den vanskelige siden ved teatrets historie, skriver Runa Borch Skolseg.

Kraften i gjentagelsen

– Kjersti Horns “Valdens historie” på Det Norske Teatret er ikke en publikumspleaser, men den vil kanskje please romanen litt vel mye, spør Runa Borch Skolseg i denne anmeldelsen.

SISTE SAKER