Skribent
ARTIKLER av Runa Borch Skolseg
Tar komedie med komedie
I Oslo Nye Teaters oppsetning “Riget” har komedien fått lov til å løpe løpsk
Et annet tyngdepunkt
Siri Jøntvedts søken etter ny kroppslig mening forsvinner i en fragmentert undersøkelse.
Min mor, min andre
Kjersti Horns bearbeidelse av “Ei kvinnes kampar og forvandlingar” har såre og skjøre øyeblikk, men den blir noe statisk og enkel i sin undersøkelse av materialet
Boyz 2 Men
Jo Strømgren Kompanis forestilling “Selskapet” har markert 15-årsjubileum med nye visninger i Operaen. Hvilken relevans kan den ha i 2023?
Kroppen er en åpning
Seek Bromance er et komplekst, rikt og sjangeroverskridende epos som arbeider emosjonelt, intellektuelt og fiksjonelt
Berre undergang
Berre verdas undergang er en umotivert og tidvis klisjefull forestilling hvor regi og skuespill ikke virker til å ha emosjonell kontakt med materialet
Kapitalismekritikkens maraton
Mia Habib productions «How to. A score» er et tankevekkende og noe ujevnt maraton av soloer.
En tom galakse
Galaksehopen er en reise ut i et intet hvor utøvere og materiale ser ut å lete like mye som meg etter en vei tilbake.
En poppete myr
Lisa Lies nye arbeid er et fantasifullt og rikt sted hvor myter, popkultur, og sagn smelter sammen og roter seg bort.
Kunstnerskapets stigespill og hierarkier
I sitt tredje og siste reisebrev fra Kunstenfestivaldesarts i Brüssel diskuterer Runa Borch Skolseg og Anette Therese Pettersen om blant annet forskjellsstrukturer i scenekunsten.
Fiksjonseksplosjon og språkets (u)mulighetsrom
Anette Therese Pettersen og Runa Borch Skolsegs andre reisebrev fra Kunstenfestivaldesarts i Brüssel handler om språk, politikk og ekstatiske scenekunstopplevelser.
Blikket vendt ut
Under Kunstenfestivaldesarts (KFDA) i Brüssel er det som om kunstnerne ligger noen steg foran i en destabilisert verden. Både kurateringen av festivalen og verkene i seg selv sier noe om den verdenen vi lever i.
Slapp-stick
I “Revenge of the Lawn” skal vi snuble inn gressplenens lunefulle univers, men den nostalgiske trippen tilbake til slapstickens gullalder er tolket alt for bokstavelig.