Skribent
ARTIKLER av Ragnhild Brochmann
Konspirasjonsteoretisk roadtrip med ullen destinasjon
Å være en dyktig universbygger er en god ting, og det har en slagside: i “Cortexnotatet” spiser Claire de Wangens formsikkerhet opp innholdet.
Kjerneproblematikk med skallet på
Fire mennesker, fire forhold, fire skjebner. Closer vil ta oss nærmere kjernen, men blir ved å vasse på grunna.
Bakvendtland for viderekomne
Nils Klims reise til underverdenen har blitt en helstøpt og skamløst dekorert langpannekake av en forestilling – akkurat slik barn, og voksne, liker den.
Stålsatt til ingen nytte
Med Renset gikk dramatiker Sarah Kane på jakt etter kjærligheten i helvetes forgård. Hun fant den, men gjør vi?
Akademisk vorspiel
All respekt for å løfte fram akutt politikk, men hvordan fremføre fakta så folk orker å høre?
Inn i kroppen-opplevelse
Hva skjer når vi svelger en flue? Og hvordan reagerer kroppen når armen brekker? Jonas og kroppen har blitt akkurat det tegnspråkteateret Teater Manu, og forfatter Trond- Viggo Torgersen, ønsket seg – en varm og pedagogisk inn i kroppen-opplevelse.
Ubestemmelig framtid
Med Nostalgi 2175 vil Torshovteateret igjen drøfte interessante problemstillinger knyttet til framtida. Men bør dystopien pakkes inn i rosa silke og joviale ord om meninga er å formidle mørke?
Hva med litt mindre dramatikk?
“Som lauvet i Vallombrosa” er velspilt, slående rammet inn og vakkert tonesatt, men hadde vi følt mer om Lars Norén og Alan Lucien Øyen hadde holdt mer tilbake?
Anatomi for voksne nybegynnere
– I “Anatomi for nybegynnere” lar Hege Haagenrud barna gjenfortelle kroppens anatomi gjennom den lyse, lette stemmen til Trond Viggo Torgersen og to samtidsdansere med stoffinnvoller i magen og undergang i blikket. Interessant dissonans, men er stykket for barn, spør Ragnhild Brochmann.
Folkelig og esoterisk
Claire de Wangen er en av ytterst få scenekunstnere jeg vet om som får til å være både esoterisk og folkelig på en gang. Men kunne kanskje nettopp det skjæringspunktet ha vært anvendt enda bedre, spør Ragnhild Brochmann etter å ha sett “Mikrobryologien”.
Meningsfull jakt, meningsløse ord
KRITIKK: I Rom for Dans’ ambisiøse jubileumsforestilling Underlandet slår dialogen beina under jakten på mening, skriver Ragnhild Brochmann.
Forklaringsbehov kler ingen
KRITIKK: Urban Moves er ikke "cool, men død" som graffiti på galleri, snarere søt og vimsete som en valp i hagen. Vår uforløste hip hopper Ragnhild Brochmann har vært på streetdance-festival på Dansens Hus.
Sympatisk hyggedans på harde livet
KRITIKK: Det er ikke de store danseproblemene som løses på scenene til Subjazz; det er imponerende spark, teknisk briljering og bevegelser som gir deg lyst til å danse sjøl. Noen ganger blir det til flau flinkhet, her er det overraskende fint og i alle fall underholdende, skriver Ragnhild Brochmann.
Mot-stykket
KRITIKK: Går det an å kritisere noe som bare er renhjertet, godt ment og fullstendig ribbet for ironi? Det går, men det er vanskelig, skriver Ragnhild Brochmann om forestillingen EDDA/ Voluspå.