Det er mørkt og dystert. Det er ondt og grusomt, men Peer Perez Øians oppsetning av William Shakespeares Macbeth er også fabelaktig å se på.
Olaug Nilssens roman Tung tids tale er språksikker, formsterk, personlig og allmenn. Det er dessverre ikke teaterforestillingen.
Henrik Ibsen dominerer teatersesongen, men også andre klassikere blir å se på scenene rundt om i landet.
19. april lanserte Kulturrådet rapporten “Basis og overbygning: Evaluering av tilskuddsordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper”. Ordningen redegjøres godt for i rapporten, men den diskuterer i liten grad hva som blir konsekvensene for kunstnerne når de faller ut av den.
Forestillingen Bopera er vakker å se på, men scenekunst må være mer enn bare visuell.
Søndag 6. mai hadde redaktør Julie Rongved Amundsen en kronikk på trykk i Bergens Tidende (BT) om den pågående kampen om å skape et scenekunsthus i Sentralbadet i Bergen. Vi har fått tillatelse av BT til å publisere kronikken på våre sider.
I vinter har Scenekunst.no hatt en debatt om kostymedesign gående. Vi fortsetter fokuset og publiserer her et intervju med den nyutdannede kostymedesigneren Alva Brosten som også er aktuell i NRKs dokumentarserie THIS IS IT og med kostymene til Nationaltheatrets oppsetning av Begjær under almene som har premiere i neste uke.
Med programmeringen av JOSEPH_kids viser Black Box teater hva barneteatermarkedet i Oslo mangler og gir flere barn muligheten for genreoverskridende teateropplevelser uten publikumsfrierier.
Jeg tok med meg en baby på 11 måneder for å se We are symphony, en forestilling annonsert som for både voksne og barn under tre år. Det utfordret både meg som kritiker og forestillingen i seg selv.
I marxistisk terminologi er overskuddsverdi den delen av arbeidernes innsats som kapitalistene kan ta ut som utbytte. I Verk produksjoners arbeid tilfaller overskuddsverdien publikum.
Johannes Holmen Dahls oppsetning av Antigone på Det Norske Teatret er et intenst stykke teater med mange gode prestasjoner, men hele forestillingen oppleves allikevel litt insisterende, som at den vil fortelle publikum at det de gjør er bra nesten før de i det hele tatt er kommet i gang.
Da Black Box teater annonserte at de skulle spille en forestilling med to tvillinger som utforsket det å være helt like forventet jeg meg en dypt personlig og emosjonell forestilling. Noen ganger er det deilig å ta feil.
Det er gitt ut fem nye bind med dramatikk av Torbjørn Egner, Alf Prøysen og Anne-Cath. Vestly. De har underholdt barn i generasjoner, men skal de fortsette med det?