William Forsythes koreografi er litt som bringebærdrops. Det er søtt og bringer tankene til sommer og lette dager, men den som venter på en utfordrende kjerne vil vente forgjeves.
Gestr er en imøtekommende forestilling som inviterer publikum inn, men hvordan skal man forholde seg til det når man ikke liker publikumsinvolvering?
Tigerstadsteatret vil endre måten vi tenker på teater for barn på. Julie Rongved Amundsen har snakket med dem og deres tidligere lærer, pioneren Suzanne Osten, om kunst, den voksne kjøperen og om hva som er galt i norsk barneteater.
Det er når verden ikke gir helt mening at teatret og dets teori virkelig har noe å bidra med.
Gjennom en kombinasjon av emosjonelle og intellektuelle formgrep oppnår Hooman Sharifi og Impure Company å lage en forestilling som er vakker, utfordrende og ettertenksom.
Når statsminister Erna Solberg mistenkeliggjør scenekunstnere, er hun med på å fremme et verdensbilde der kunst er marginalisert og mistenkeliggjort.
Vi må på det sterkeste fordømme angrepene på eiendommen til justisminister Tor Mikkel Wara, men vi må forsvare kunsten.
Går det an å være ironisk og uironisk helt simultant? Kan jeg bli et bedre menneske? Eller kan jeg få lov til å la være?
Dansekunstner og koreograf Mia Habib anmelder nettavisen Resett til politiet for spredning av hatefulle ytringer.
Iverksettelse. Fire studier av kunst, autonomi og makt er en bok som viser hvordan kunst blir til i kontekst, men den viser også hvor viktig det er at det er å diskutere mer enn konteksten.
Karstein Solli har etablert seg som mannen som lager scenekunst for de under tre år. Hvilke kriterier skal vi bedømme den etter?
Miet Warlops Big Bears Cry Too er en forestilling som viser hvor effektivt og gøy det kan være med scenekunst, men som ikke helt har bestemt seg for målgruppe.
Duetten Tide er en musikalsk og treffende forestilling som går til kjernen av bevegelse, lyd og samspill.