Skribent
ARTIKLER av Judith Dybendal
Flukten som ikke tar slutt
“Havet tar det det ikke gir” formidler et sårt og viktig innblikk i flyktningers erfaringer, men teateret roter seg bort på veien fra tekst til scene.
Når den døde snakker
Kjærlighetens Antarktis byr på solid skuespill, men kjører på med for mange virkemidler.
Å dyrke det usikre
Årets Oktoberdans var preget av tydelige enkeltkunstnere og en dyrking av risiko i tråd med Sven Åge Birkelands ånd.
I Livias verden
I Lene Therese Teigens forestilling Livias rom undersøker ensemblet historien om den romerske keiserinnen Livia med nysgjerrighet og kunstnerisk overskudd.
Vill oppfinnsomhet
«Det blåser på månen» utfordrer ideen om hva barneteater kan være, men teksten er på kollisjonskurs med helheten.
Finstemt maskineri
Samspillet mellom tekst og bevegelse i “Morgon med lysande hestar” åpner et stort og vibrerende tolkningsrom.
Monoton avstand
I Den 25.timen står regi og scenografi i veien for ensemblets kommunikasjon med publikum.
Med barn og unge på agendaen
Årets program ved teaterfestivalen i Fjaler utmerket seg ved å satse på barn og unge.
Åpen dramatikk
Risikovilje og et ønske om et inkluderende dramatikkbegrep preget årets utgave av Bergen Dramatikkfestival
Overflødige festspill
Årets teaterprogram illustrerer at Festspillenes problemer er flere og større enn langtidsvirkningene av pandemien.
Fra dystopi til sirkus
Dobbeltforestillingen Mellomland er full av et suggererende kunstnerisk overskudd, men sammenstillingen av to koreografier er overflødig.
Store problemer med Lille Eyolf
Når den tyske regissøren Michael Thalheimer får bryne seg på Lille Eyolf ved Den Nationale Scene i Bergen drukner Henrik Ibsens tekst i store følelser.
Prosessorientert gåtur
Det er raust hvordan kompaniet bak “Gåologi” inviterer publikum tett på prosessen ved å spille forestillinger hjemme hos folk, men deltakelsen føles påtvunget.
Musikken redder ikke musikalen
Musikalen Lazarus er et dårlig påskudd for å fremføre David Bowies hits på teaterscenen.