Skribent
ARTIKLER av Judith Dybendal
Den umulige spagaten
Til tross for gode visuelle grep har dette prosjektet falt fra hverandre et eller annet sted på veien mot premiere.
Et sted i musikken
Stengd gitar på Det Vestnorske Teateret er en monoton opplevelse som først virkelig slår gnister når ord og musikk støter sammen.
Eksistensielt og absurd
Til tross for mange fine elementer blir Stillheten en i overkant ryddig og forutsigbar opplevelse.
Strømlinjeformet vennlighet
Musikalen Come From Away byr på musikalsk intensitet og overskudd, men mangler særpreg.
Flukten som ikke tar slutt
“Havet tar det det ikke gir” formidler et sårt og viktig innblikk i flyktningers erfaringer, men teateret roter seg bort på veien fra tekst til scene.
Når den døde snakker
Kjærlighetens Antarktis byr på solid skuespill, men kjører på med for mange virkemidler.
Å dyrke det usikre
Årets Oktoberdans var preget av tydelige enkeltkunstnere og en dyrking av risiko i tråd med Sven Åge Birkelands ånd.
I Livias verden
I Lene Therese Teigens forestilling Livias rom undersøker ensemblet historien om den romerske keiserinnen Livia med nysgjerrighet og kunstnerisk overskudd.
Vill oppfinnsomhet
«Det blåser på månen» utfordrer ideen om hva barneteater kan være, men teksten er på kollisjonskurs med helheten.
Finstemt maskineri
Samspillet mellom tekst og bevegelse i “Morgon med lysande hestar” åpner et stort og vibrerende tolkningsrom.
Monoton avstand
I Den 25.timen står regi og scenografi i veien for ensemblets kommunikasjon med publikum.
Med barn og unge på agendaen
Årets program ved teaterfestivalen i Fjaler utmerket seg ved å satse på barn og unge.