Skribent
ARTIKLER av Judith Dybendal
Prosessorientert gåtur
Det er raust hvordan kompaniet bak “Gåologi” inviterer publikum tett på prosessen ved å spille forestillinger hjemme hos folk, men deltakelsen føles påtvunget.
Musikken redder ikke musikalen
Musikalen Lazarus er et dårlig påskudd for å fremføre David Bowies hits på teaterscenen.
Virvlende evighetsmaskin
Kaja Schjerven Mollerins samtalebok med Cecilie Løveid kunne inneholdt mer friksjon og motstand, men er blitt en oppslukende samtalebok som får meg til å stille flere spørsmål.
Levende krigsfortelling
Det går litt fort frem noen steder, men dokumentarteatret om tragedien i Telavåg er effektivt og treffende.
Langsomme landskap
Med “The Living Monument” gir Carte Blanche publikum en sjelden mulighet til å fortape seg i fargesterke og detaljerte tablåer, men det mangler friksjon og motstand.
Midt i marerittet
Solitaire er en bekmørk og absurd forestilling om hva som skjer når vonde drømmer blir virkelighet.
Lav terskel, høye ambisjoner
Frontlosjefestivalen lykkes med å skape en uformell setting når de løfter frem nyetablerte scenekunstnere, men de må gjerne rope høyere om bedre betingelser på det frie scenekunstfeltet i framtiden
Kraftløs kopi
Den Nationale Scenes oppsetning av Knut Hamsuns Sult mangler den eksplosive kraften som finnes i romanen.
Stilfulle presidentdrap
Assassins er en meget sterkt gjennomført musikal, men jeg forstår ikke motivasjonen for å iscenesette den akkurat nå.
På bristepunktet
Til tross for noen umotiverte dramaturgiske overganger, lykkes “Dette er ikke oss” i å formidle intense øyeblikk
Noe brenner
Alt skal brenne tar opp aktuelle temaer og snakker et språk ungdom kan kjenne seg igjen i, men romanens fortelling mangler drivkraft på teaterscenen.
Aldri virkelig levende
Ellen Lamms regi formidler komikken i Tsjekhovs Kirsebærhaven, men scenografien og det visuelle uttrykket står i veien for teksten.
Viljesterk festival
Meterofestivalen 2021 viser stort potensial, men kunne tatt større sjanser og skapt tydeligere sammenhenger.