Materialer, objekter, kostymer, lyd, lys, musikk og bevegelse virker sammen i en likestilt helhet i Carte Blanche sin forestilling “BIRGET; Ways to deal, ways to heal.”
Kristine Nilsen Omas “Karantena Del 3 #millionsmissing” er uredd i sin synliggjøring av en usynlig sykdom
Det gnistrer til underveis i En handelsreisendes død, men helheten fremstår umotivert.
På sitt beste er “I svarte skogen inne” en suggererende forestilling som åpner et stort tolkningsrom, men den strammer ikke grepet hardt nok om publikum.
Regissør Nina Wester lykkes med å la publikum selv finne svarene på spørsmålene Camara Lundestad Joof stiller.
Kjersti Horns oppsetning av «Romeo og Julie» kunne gjort mer vondt, men inneholder mange øyeblikk det er vanskelig å glemme.
Årets utgave av Festival DanseRom viste at prosjektet står stødig og er viktig for å synliggjøre hva som rører seg i dansemiljøet
Til tross for gode visuelle grep har dette prosjektet falt fra hverandre et eller annet sted på veien mot premiere.
Stengd gitar på Det Vestnorske Teateret er en monoton opplevelse som først virkelig slår gnister når ord og musikk støter sammen.
Til tross for mange fine elementer blir Stillheten en i overkant ryddig og forutsigbar opplevelse.
Musikalen Come From Away byr på musikalsk intensitet og overskudd, men mangler særpreg.
“Havet tar det det ikke gir” formidler et sårt og viktig innblikk i flyktningers erfaringer, men teateret roter seg bort på veien fra tekst til scene.