Judith Dybendal

Judith Dybendal tar mastergrad i litteraturvitenskap ved UiB og har årskurs i skapende skriving fra Skrivekunstakademiet i Hordaland.
ARTIKLER av Judith Dybendal

Prosessorientert gåtur

Det er raust hvordan kompaniet bak “Gåologi” inviterer publikum tett på prosessen ved å spille forestillinger hjemme hos folk, men deltakelsen føles påtvunget.

Musikken redder ikke musikalen

Musikalen Lazarus er et dårlig påskudd for å fremføre David Bowies hits på teaterscenen.

Virvlende evighetsmaskin

Kaja Schjerven Mollerins samtalebok med Cecilie Løveid kunne inneholdt mer friksjon og motstand, men er blitt en oppslukende samtalebok som får meg til å stille flere spørsmål.

Insisterende kraft

Birds of Ill Omen er et betydningsfullt og kraftfullt synliggjøringsprosjekt.

Levende krigsfortelling

Det går litt fort frem noen steder, men dokumentarteatret om tragedien i Telavåg er effektivt og treffende. 

Langsomme landskap

Med “The Living Monument” gir Carte Blanche publikum en sjelden mulighet til å fortape seg i fargesterke og detaljerte tablåer, men det mangler friksjon og motstand.

Midt i marerittet

Solitaire er en bekmørk og absurd forestilling om hva som skjer når vonde drømmer blir virkelighet.

Lav terskel, høye ambisjoner

Frontlosjefestivalen lykkes med å skape en uformell setting når de løfter frem nyetablerte scenekunstnere, men de må gjerne rope høyere om bedre betingelser på det frie scenekunstfeltet i framtiden

Kraftløs kopi

Den Nationale Scenes oppsetning av Knut Hamsuns Sult mangler den eksplosive kraften som finnes i romanen.

Stilfulle presidentdrap

Assassins er en meget sterkt gjennomført musikal, men jeg forstår ikke motivasjonen for å iscenesette den akkurat nå.

På bristepunktet

Til tross for noen umotiverte dramaturgiske overganger, lykkes “Dette er ikke oss” i å formidle intense øyeblikk

Kald flukt

Barna fra Frostmofjellet er fengende familieteater, men den store magien uteblir.

Noe brenner

Alt skal brenne tar opp aktuelle temaer og snakker et språk ungdom kan kjenne seg igjen i, men romanens fortelling mangler drivkraft på teaterscenen.

Aldri virkelig levende

Ellen Lamms regi formidler komikken i Tsjekhovs Kirsebærhaven, men scenografien og det visuelle uttrykket står i veien for teksten.

Viljesterk festival

Meterofestivalen 2021 viser stort potensial, men kunne tatt større sjanser og skapt tydeligere sammenhenger.

SISTE SAKER