Både i den norske fjellheimen og dypt i de svenske skoger er det mulig å høre opera i sommerferien.
Festspillene i Bergen fører med seg frustrasjon, både på veldig gode og noen litt vondere måter.
Operafestivalen VOeX er et viktig initiativ, men første utgave ble ikke helt som forespeilet.
Festspillene i Bergens åpningsforestilling Venter hevder den vil undersøke Peer Gynt fra Solveigs ståsted. Men hvor mye får vi egentlig vite om akkurat det?
Nasjonaloperaens program for neste sesong virker urovekkende lite ambisiøst.
I sin hundreårsfeiring satser Oslo-Filharmonien stort på å flytte musikken ut av konsertsalen. Det er uten tvil et viktig grep. Men hva med samtalen om og rundt musikken?
I Opera Bergens La traviata overkjører regikonseptet handlingen, men musikken holder stand.
Politisk kunst er som kjent en svært vanskelig sjanger. Klimarelatert opera med sterke religiøse undertoner er intet unntak, uansett hvor godt den treffer tidsånden.
I løpet av de siste ukene har både Oslo-Filharmonien og Nasjonalballetten hatt Vårofferet på repertoaret. Hva skjer når musikken løsrives fra balletten?
En litt statisk start veies opp av Nina Gravroks fantastiske sluttscene, men hvor godt greier Suor Angelica seg egentlig uten resten av Il trittico?
Er Goethes Faust virkelig “selve symbolet på patriarkatet”? Og i tilfelle, nøyaktig hvordan skal stakkarsliggjøring av den kvinnelige hovedrollen bidra til patriarkatets undergang?