Skribent
ARTIKLER av Elisabeth Leinslie
Dario Fo og Familien Swane
DARIO FO OG NORGE: Tidlig på 1980-tallet innledet friteatergruppen Familien Swane et unikt samarbeid med den italienske teaterkunstneren Dario Fo. Les historien bak forestillingen Den dagen da håret brakk.
Verdensteatrets sansesymfoni
ESSAY: Man går så langt fornuftens sko bærer – så hopper man. Elisabeth Leinslie skriver om Verdensteatrets nye verk Broen over Gjørme, som hadde premiere fredag på Henie Onstad Kunstsenter under Ultimafestivalen.
Romantiserende mystikk
Teater Grimsborken har tatt fatt i et verk fra
verdenslitteraturen, og ved hjelp av enkle virkemidler har de skapt
en stilsikker bilde- og lydreise, skriver vår anmelder, Elisabeth
Leinslie etter å ha sett Balladen Om Den Gamle Mannen av
Teater Grimsborken, i Oslo.
Optimistisk om globalisering
Leo Preston tematiserer globalisering gjennom musikk, dans,
sang, tekst og bilde. Sir Global Rights and His Wireless
Crew er en forestilling å bli glad i, mener
dance.no/scenekunst.nos anmelder, Elisabeth Leinslie, etter å ha
vært på BIT Teatergarasjens festival Meteor i Bergen.
Sterkt ensemble med sterkt innhold
Enstad og Nilseng utfordrer seg selv, hverandre og publikum, i
en frodig sirkusvarieté som bringer frem både humoren og
sårbarheten i mennesket, mener vår kritiker, Elisabeth Leinslie.
Hun har sett Lola and her red shoes dancing with Cirkus
Polski på Black Box Teater.
Menneskets og kulturens forfall
-Nok et apokalyptisk epos fra Vinge og Müller. Et verk det er
umulig å stille seg likegyldig til, enten man liker det eller ikke,
skriver vår anmelder, Elisabeth Leinslie om Vegard Vinges seks
timer lange versjon av Gengangere på Black Box Teater.
Formen tjener ikke konseptet
Hundre Værelser med Teater Joker er blitt en uklar
forestilling hvor tegneseriemimen som form ikke alltid tjener
konseptet, mener vår anmelder, Elisabeth Leinslie. Forestillingen
hadde premiere på Det Åpne Teater denne uken.
Kate Pendry uten innhold
Dead Diana: Decade er en kraftanstrengelse for både
skuespilleren og tilskueren, men vi sitter allikevel tomme tilbake,
skriver vår anmelder, Elisabeth Leinslie, etter å ha sett Kate
Pendrys foretilling på Black Box Teater.
Teater som tankeeksperiment
Brecht og Eislers gjennomført uironiske og politiske stykke
Die Massnahme iscenesettes av Tore Vagn Lid i tråd med
lærestykke-estetikken. Allikevel har Lid et eget uttrykk som
styrker verket ytterligere. Stykket hadde premiere på Festspillene
i Bergen onsdag. Les vår anmeldelse her!
Et overflødighetshorn av tekst og hendelser
-Verden er som en liten cornflakeseske. Med en liten død mus
inni. Tapet på brystvorten, sier Lisa Lie i solo-produksjonen
SKOGSUNDERHOLDNING – Talk Softly But Carry A Big Stick. Et
overflødighetshorn av tekst og hendelser og eksistensielle
spørsmål, mener vår anmelder, Elisabeth Leinslie.
Dokumentarteater av høy kvalitet
Med utgangspunkt i jødenes historie i Norge, tar Barske Glæders
siste produksjon Norsk Nok opp problemstillinger som
overgrep, innvandring og rasisme. Dette er teater som fungerer både
på et politisk og pedagogisk nivå, skriver vår anmelder, Elisabeth
Leinslie, etter premieren i Oslo igår.
Poetisk barneperformance
Levende Dukkers nye forestilling BallRom tilbyr noe så
sjeldent som en performance for småbarn. Forestillingen står som en
befriende motvekt til den sterke realisme- og eventyrtradisjonen vi
har i norsk barneteater, skriver vår anmelder, Elisabeth Leinslie,
etter premieren i Asker kulturhus i Akershus lørdag.
Uforløst appetittvekker
Fantastic Fours Bestialitetens Historie del 1 er et
ambisiøst prosjekt i det de kaller serieteater, hvor første del
virker uforløst, men samtidig er en lovende appetittvekker på hva
vi har i vente fra dette debuterende kompaniet. Vår kritiker,
Elisabeth Leinslie, så dem igår på Black Box Teater i Oslo
Mia Habib: Om å leve sammen
Samarbeidet mellom kunstnerne Mia Habib og Adva Zakai har
resultert i en performance med høy kunstnerisk bevissthet. Den er
politisk ladet, men provoserer nok ikke publikummet som kommer til
Black Box Teater, skriver vår kritiker, Elisabeth Leinslie. The
moon always wears a stone helmet hadde premiere på Black Box
Teater i Oslo igår.
Teater der publikum har hovedrollen
Stolene i teatrets amfi blir scenen; på et tidspunkt oppdager
jeg at stolene beveger seg, lager lyder og kommuniserer; vennskap,
nærhet, avstand. Heine Røsdal Avdal utforsker konvensjonene som
ligger i teaterrommet ved å rette oppmerksomheten mot publikum. Vår
kritiker, Elisabeth Leinslie, anmelder Some Notes Are på
Black Box Teater i Oslo.