Skribent
ARTIKLER av Chris Erichsen
Modig forsøk på barneteater
«Leve republikken!» er et modig forsøk på å lage barneteater frigjort fra den pedagogiske og forklarende tvangstrøya. Men de ulike kunstneriske elementene henger ikke helt i hop.
Moderlig desperasjon
Som guttemamma tar Hildur Kristinsdottir mannens begredelige stilling i dagens samfunn personlig, noe hun spiller ut på frodig vis i My little Willy. Men prosjektet preges av mangel på evne til å «kill your babies».
Kampens mål og midler
I Grusomhetens Teaters tapning åpenbarer Jens Bjørneboes skuespill Røde Emma seg som et drama med en nesten dokumentarisk kvalitet og et teatralt potensial som forløses med bravur.
Moden festival
Allerede ved annen gangs gjennomføring virker det som Det Norske Teatrets Fossefestival alltid har vært her.
Alle har et skjelett i skapet
Presidentinnene av Werner Schwab er en sterk tekst spilt med overbevisning og entusiasme, men tekstens innebygde potensial for ekstrem teatralitet kunne vært bedre utnyttet.
Det legitime tapet av et barn
– Der jobbet vi i en mørk teatersal med dialoger om tapet av et barn mens vi fikk daglige oppdateringer om drap på barn i Gaza, sier regissør Raz Weiner.
Rombeporfyr!
I The Mountain Body er det fjellet selv som utgjør arenaen samtidig som det er den visuelle, fysiske, åndelige, ideologiske og kunstneriske premissleverandøren.
Avklart Hamlet
I Nationaltheatrets Hamlet er det noe vidunderlig avklart over både det individuelle og kollektive uttrykket.
Tidløs teatralitet
Henriette Pedersens nye prosjekt Madam inneholder alt det jeg ønsker å se mer av.
Utopia nå!
Vandringsdramaet «Utopia – et drømspel fra Tøyen» gir en generøs, drømmende inngang til en hardt pressa bydel. Det gleder en gammel utopikers hjerte.
Intelligent regi og følsomt spill, men…
«Jenta med bombene» er intelligent regissert og følsomt spilt. Men noe skurrer i valget av skuespill ti år etter 22. juli.
Fornuft og følelser
I «Logos Pneuma» løfter Eirik Blekesaune fram en slående parallellitet mellom det algoritmiske og det religiøse. Det vitenskapelige utgangspunktet forhindrer ikke at det er blitt et verk det svinger av.
Ufortalte hendelser, uoppfylte ønsker
Spørsmål blir stilt uten å bli besvart. Samtaler blir påbegynt og stoppet før de er i gang. «Etter stillheten» er følsomt og lydhørt regissert og spilt.
