Skribent
ARTIKLER av Anette Therese Pettersen
Koreografi som mediering av tekst
I Hege Haagenruds «Do Not Stand Too Close» møtes høy- og lavkultur og mentale sinnslidelser, men utfordrer de egentlig hverandre?
Høytsvevende teater eller lavbluss?
Iscenesettelsen av verseromanen “Billy the Kids samla verk” på Torshovteatret har et litt uferdig preg.
Scenekunst og økosorg
Miljøspørsmål og mer spesifikt; økosorg har meldt seg som tema/omdreiningspunkt i scenekunsten i høst. Men på hvilke måter?
Innadvendt dans fra arkivet
Núria Guiu og Ingri Fiksdals MEDIUM er en intertekstuell forestilling som snakker i fet skrift til den som tar imot den ellers så lavmælte invitasjonen.
Prisvinnere som trojansk hest
Back to Back Theatre, vinner av Den internasjonale Ibsenprisen, iscenesetter teatret som ideologisk arena.
Vemod og stille eufori over livet
Jonas Corell Petersens Samhold søkes på Kilden Teater har samme underfundige og mørke humor som hans foregående produksjoner, men preges også av en større livsglede.
Stolthet og fordom
Vinge/Müllers «Hedda Gabler» går fra ekstase til dump tristesse, men er det institusjonen som har kuet kunsten eller er det kritikerens egne forventninger som kommer i veien?
Kunstnerskapets stigespill og hierarkier
I sitt tredje og siste reisebrev fra Kunstenfestivaldesarts i Brüssel diskuterer Runa Borch Skolseg og Anette Therese Pettersen om blant annet forskjellsstrukturer i scenekunsten.
Fiksjonseksplosjon og språkets (u)mulighetsrom
Anette Therese Pettersen og Runa Borch Skolsegs andre reisebrev fra Kunstenfestivaldesarts i Brüssel handler om språk, politikk og ekstatiske scenekunstopplevelser.
Blikket vendt ut
Under Kunstenfestivaldesarts (KFDA) i Brüssel er det som om kunstnerne ligger noen steg foran i en destabilisert verden. Både kurateringen av festivalen og verkene i seg selv sier noe om den verdenen vi lever i.
Halvannen kvadratmeter hudoverflate aktivert
Når det knitrer rett ved ørene mine, blir jeg oppmerksom på jeg har hud også inni ørene og at denne overflaten blir strøket av lydbølgene. Holmberg og Barfods “Hudriket” berører helt inn i hodet.
Ned i hullet – opp i skyen?
Karakterene i Claire de Wangens Shiemens er mildt sagt snurrige, men dramaturgien i forestillingen blir litt for hektisk til at jeg får helt tak på verken dem eller historien til Siemensblokka på Linderud.
Det krevende kollektivet
To år med avlyste og utsatte forestillinger setter sitt tydelige preg på Oslo Internasjonale Teaterfestival. Men kan hende er det også bare å regne med i en periode hvor de fleste av oss er litt ute av forestillingsfordøyingsform?
Stedets betydning
Kilden Teaters I sør har de sjøen og koreograf Tove-Elena Nicolaysens Bestialitetens historie i Butoh er to vidt forskjellige forestillinger, men i begge synliggjøres scenekunsten som lek med materialer.
Livsleden som kompass
I dramatiseringen av Nina Lykkes roman Full spredning forsvinner det satiriske elementet i bakgrunnen, og det er vanskelig å se om forestillingen kritiserer eller heier frem middelklassens selvsentrering.