Skribent
ARTIKLER av Anette Therese Pettersen
Stolthet og fordom
Vinge/Müllers «Hedda Gabler» går fra ekstase til dump tristesse, men er det institusjonen som har kuet kunsten eller er det kritikerens egne forventninger som kommer i veien?
Kunstnerskapets stigespill og hierarkier
I sitt tredje og siste reisebrev fra Kunstenfestivaldesarts i Brüssel diskuterer Runa Borch Skolseg og Anette Therese Pettersen om blant annet forskjellsstrukturer i scenekunsten.
Fiksjonseksplosjon og språkets (u)mulighetsrom
Anette Therese Pettersen og Runa Borch Skolsegs andre reisebrev fra Kunstenfestivaldesarts i Brüssel handler om språk, politikk og ekstatiske scenekunstopplevelser.
Blikket vendt ut
Under Kunstenfestivaldesarts (KFDA) i Brüssel er det som om kunstnerne ligger noen steg foran i en destabilisert verden. Både kurateringen av festivalen og verkene i seg selv sier noe om den verdenen vi lever i.
Halvannen kvadratmeter hudoverflate aktivert
Når det knitrer rett ved ørene mine, blir jeg oppmerksom på jeg har hud også inni ørene og at denne overflaten blir strøket av lydbølgene. Holmberg og Barfods “Hudriket” berører helt inn i hodet.
Ned i hullet – opp i skyen?
Karakterene i Claire de Wangens Shiemens er mildt sagt snurrige, men dramaturgien i forestillingen blir litt for hektisk til at jeg får helt tak på verken dem eller historien til Siemensblokka på Linderud.
Det krevende kollektivet
To år med avlyste og utsatte forestillinger setter sitt tydelige preg på Oslo Internasjonale Teaterfestival. Men kan hende er det også bare å regne med i en periode hvor de fleste av oss er litt ute av forestillingsfordøyingsform?
Stedets betydning
Kilden Teaters I sør har de sjøen og koreograf Tove-Elena Nicolaysens Bestialitetens historie i Butoh er to vidt forskjellige forestillinger, men i begge synliggjøres scenekunsten som lek med materialer.
Livsleden som kompass
I dramatiseringen av Nina Lykkes roman Full spredning forsvinner det satiriske elementet i bakgrunnen, og det er vanskelig å se om forestillingen kritiserer eller heier frem middelklassens selvsentrering.
Famlende forhold
Agder Nye Teaters iscenesettelse av Jon Fosses Mor og barn er ambisiøs, men hadde muligens hatt godt av en enda tydeligere kontekstualisering.
Hørespill som diskursiv ramme
Kunstnerkollektivet Rose Hammers hørespillserie The Radical Flu befinner seg mellom det brechtianske lærestykket, hørespill og radioprogram.
Kunst, institusjon og et ungt publikum
Midt i den digitale utmattelsen som ser ut til å ha rammet de fleste av oss nå på tampen av 2020, så fungerer fagformidling overraskende godt i digitalt format, noe årets festivalprogram på Showbox illustrerer godt.
Pass deg for løgnaren
Kilden Teaters familieforestilling Hundrevis av barn i vill kamp lar tilskueren følge et barns sorgreaksjon – innenfra og utenfra.
Være en del av gresset som gror
Fiksdal og Floen får menneskekropper, objekter, tekstiler, lys og lyd til å puste og nynne sammen, som en felles organisme.
Feministisk teaterhistorie
Live Hovs nye bok Kunstnere og yrkeskvinner tar for seg den norske teaterhistorien fra de kvinnelige skuespillernes ståsted, og jeg skulle bare ønske at dette spennende materialet hadde vært hakket bedre redigert.