Anette Therese Pettersen

ARTIKLER av Anette Therese Pettersen

Scenekunst og økosorg

Miljøspørsmål og mer spesifikt; økosorg har meldt seg som tema/omdreiningspunkt i scenekunsten i høst. Men på hvilke måter?

Innadvendt dans fra arkivet

Núria Guiu og Ingri Fiksdals MEDIUM er en intertekstuell forestilling som snakker i fet skrift til den som tar imot den ellers så lavmælte invitasjonen.

Prisvinnere som trojansk hest

Back to Back Theatre, vinner av Den internasjonale Ibsenprisen, iscenesetter teatret som ideologisk arena.

Vemod og stille eufori over livet

Jonas Corell Petersens Samhold søkes på Kilden Teater har samme underfundige og mørke humor som hans foregående produksjoner, men preges også av en større livsglede.

Stolthet og fordom

Vinge/Müllers «Hedda Gabler» går fra ekstase til dump tristesse, men er det institusjonen som har kuet kunsten eller er det kritikerens egne forventninger som kommer i veien?

Kunstnerskapets stigespill og hierarkier

I sitt tredje og siste reisebrev fra Kunstenfestivaldesarts i Brüssel diskuterer Runa Borch Skolseg og Anette Therese Pettersen om blant annet forskjellsstrukturer i scenekunsten.

Fiksjonseksplosjon og språkets (u)mulighetsrom

Anette Therese Pettersen og Runa Borch Skolsegs andre reisebrev fra Kunstenfestivaldesarts i Brüssel handler om språk, politikk og ekstatiske scenekunstopplevelser.

Blikket vendt ut

Under Kunstenfestivaldesarts (KFDA) i Brüssel er det som om kunstnerne ligger noen steg foran i en destabilisert verden. Både kurateringen av festivalen og verkene i seg selv sier noe om den verdenen vi lever i.

Halvannen kvadratmeter hudoverflate aktivert

Når det knitrer rett ved ørene mine, blir jeg oppmerksom på jeg har hud også inni ørene og at denne overflaten blir strøket av lydbølgene. Holmberg og Barfods “Hudriket” berører helt inn i hodet.

Ned i hullet – opp i skyen?

Karakterene i Claire de Wangens Shiemens er mildt sagt snurrige, men dramaturgien i forestillingen blir litt for hektisk til at jeg får helt tak på verken dem eller historien til Siemensblokka på Linderud.

Det krevende kollektivet

To år med avlyste og utsatte forestillinger setter sitt tydelige preg på Oslo Internasjonale Teaterfestival. Men kan hende er det også bare å regne med i en periode hvor de fleste av oss er litt ute av forestillingsfordøyingsform? 

Stedets betydning

Kilden Teaters I sør har de sjøen og koreograf Tove-Elena Nicolaysens Bestialitetens historie i Butoh er to vidt forskjellige forestillinger, men i begge synliggjøres scenekunsten som lek med materialer.

Livsleden som kompass

I dramatiseringen av Nina Lykkes roman Full spredning forsvinner det satiriske elementet i bakgrunnen, og det er vanskelig å se om forestillingen kritiserer eller heier frem middelklassens selvsentrering.

Famlende forhold

Agder Nye Teaters iscenesettelse av Jon Fosses Mor og barn er ambisiøs, men hadde muligens hatt godt av en enda tydeligere kontekstualisering.

Hørespill som diskursiv ramme

Kunstnerkollektivet Rose Hammers hørespillserie The Radical Flu befinner seg mellom det brechtianske lærestykket, hørespill og radioprogram.

SISTE SAKER