Når det knitrer rett ved ørene mine, blir jeg oppmerksom på jeg har hud også inni ørene og at denne overflaten blir strøket av lydbølgene. Holmberg og Barfods “Hudriket” berører helt inn i hodet.
Karakterene i Claire de Wangens Shiemens er mildt sagt snurrige, men dramaturgien i forestillingen blir litt for hektisk til at jeg får helt tak på verken dem eller historien til Siemensblokka på Linderud.
To år med avlyste og utsatte forestillinger setter sitt tydelige preg på Oslo Internasjonale Teaterfestival. Men kan hende er det også bare å regne med i en periode hvor de fleste av oss er litt ute av forestillingsfordøyingsform?
Kilden Teaters I sør har de sjøen og koreograf Tove-Elena Nicolaysens Bestialitetens historie i Butoh er to vidt forskjellige forestillinger, men i begge synliggjøres scenekunsten som lek med materialer.
I dramatiseringen av Nina Lykkes roman Full spredning forsvinner det satiriske elementet i bakgrunnen, og det er vanskelig å se om forestillingen kritiserer eller heier frem middelklassens selvsentrering.
Agder Nye Teaters iscenesettelse av Jon Fosses Mor og barn er ambisiøs, men hadde muligens hatt godt av en enda tydeligere kontekstualisering.
Kunstnerkollektivet Rose Hammers hørespillserie The Radical Flu befinner seg mellom det brechtianske lærestykket, hørespill og radioprogram.
Midt i den digitale utmattelsen som ser ut til å ha rammet de fleste av oss nå på tampen av 2020, så fungerer fagformidling overraskende godt i digitalt format, noe årets festivalprogram på Showbox illustrerer godt.
Kilden Teaters familieforestilling Hundrevis av barn i vill kamp lar tilskueren følge et barns sorgreaksjon – innenfra og utenfra.
Fiksdal og Floen får menneskekropper, objekter, tekstiler, lys og lyd til å puste og nynne sammen, som en felles organisme.
Live Hovs nye bok Kunstnere og yrkeskvinner tar for seg den norske teaterhistorien fra de kvinnelige skuespillernes ståsted, og jeg skulle bare ønske at dette spennende materialet hadde vært hakket bedre redigert.
Da teatersjefjobben ved Kilden Teater ble utlyst i 2018 vurderte Valborg Frøysnes først å søke seg dit som skuespiller. Men i forlengelsen av #metoo tenkte hun: ”Faen, hvorfor ikke søke selv?”
I en tid med stengte teatersaler er det gledelig å se at flere av de norske teatrene nå også utforsker radioteatersjangeren. Ett av disse initiativene er Oslo Nye Teaters Til ettertiden.
De fleste av vårens teaterfestivaler er avlyst. Vårscenefest i Tromsø flyttet istedenfor over til et digitalt format og tilbød tolv timer Vårskjermfest i hver enkelt festivaltilskuers egen stue. Men betyr digitalt teater egentlig lineærfjernsyn?
Etter å ha tilbragt snart femti dager i den nye koronahverdagen med stengte teaterscener og svært begrenset omgang med andre mennesker, blir det stadig tydeligere hvilke aspekter ved scenekunsten jeg i dens fravær virkelig savner.