Skribent
ARTIKLER av Anette Therese Pettersen
Overflødighetshornets dronning
Lisa Lie/PONRs forestilling “Uår av Terje Vigen” ved Trøndelag Teater begynner så godt, men litt over halvveis er det som om dramaturgen og regissøren forlot rommet og lot utøverne (som inkluderer regissøren) improvisere for halv maskin. Hva skjedde?
Koreografi av landskap
Ingri Fiksdals Diorama beveger seg organisk og smelter det ene landskapet inn i det andre – slik at scenografi og faktisk sted går i ett.
Kjønn, seksualitet og barneteatrets opprør mot normene
Denne høsten har det vært flere forestillinger for barn og ungdom som tar for seg kjønn og seksualitet, kritiker Anette Therese Pettersen har sett tre av dem.
Mellom teater og dans
Både Nationaltheatrets forestilling Double Feature og Operaens ballett Hedda Gabler fikk kritikerne Venke Sortland (dans) og Anette Therese Pettersen (teater) til å lure på når i prosessen skuespillerne har kommet inn? De to forestillingene utfordrer på ulike måter.
Kontekst – for hvem?
Allerede i bokas forord begynner jeg å lure: hvem er egentlig denne leseren som boka henvender seg så aktivt til? Det føles dessverre ikke som meg.
Overdrivelse som dramaturgi og virkemiddel
Med sitt Foldalske Sørgespill bruker skuespiller Harald Kolaas karakteren Vilhelm Foldal fra Ibsens John Gabriel Borkman som forelegg for en lang (og noe stusselig fremstilt) selv-iscenesettelse. Rapport fra den beinharde tilskuerbenken: Anette Therese Pettersen.
Velmenende, men moralistisk
– Agder Teaters forestilling Anne Franks søsken formaner om medmenneskets plikt og mulighet til å utgjøre en forskjell. Men forestillingen tar ikke høyde for at tilskueren selv faktisk kan tenke, skriver Anette Therese Pettersen.
Fravær av mening
– Sibylle Bergs tekst maler frem en hovedperson som er reflektert og destruktiv samtidig, skriver Anette Therese Pettersen om “Og nå: verden!” på Oslo Nye Teater.
Når kroppen svikter
Kan dyp kjærlighetssorg utløse kroniske sykdommer, som ME? Danser Kristine Nilsen Oma bruker sin egen sykdom og biografisk materiale i en danseforestilling hvor teksten får forrang.
Psykedelisk om vennskap og angst
Siri&Snelles “Jeg er kosmos” tar for seg frykten for det store og det lille, og poesi som trøst, skriver Anette Therese Pettersen.
Nordeuropeerens dårlige samvittighet?
Scenekunstens, enkeltindividets eller fellesskapets utilstrekkelighet? “Festning Europa” insisterer så hardt at det blir lite rom for meg til å lytte og tenke videre, skriver Anette Therese Pettersen.
Mekanisk om kjærlighet
KRITIKK: Kjærlighetsbrev til kollektivtransporten på Agder Teater er en monologforestilling som kunne hatt godt av mer luft og mer samspill med rom, skriver Anette Therese Pettersen.
Kroppen som slagmark
KRITIKK: Hege Haagenrud og Kate Pendrys forestillingssamarbeid er nervepirrende, vondt og vakkert på samme tid, skriver Anette Therese Pettersen.
Prisen på et vennskap
KRITIKK: Yasmina Rezas stykke Kunst handler i Agder Teaters versjon mer om vennskap enn om kunstsyn – men har skapt en debatt om hva kunst er, utenfor teaterhuset, skriver Anette Therese Pettersen.
Svanesang i basseng
KRITIKK: Forestillingen Your Blue Ocean i svømmehallen Aquarama i Kristiansand byr på noen fantastiske tablåer. Selv om dramaturgien halter litt underveis, klinger svanesangen i bevisstheten etterpå, skriver Anette Therese Pettersen.