Andreas Wiese

ARTIKLER av Andreas Wiese

Å leve er også et valg

Rosmersholm er blant de Ibsenstykker man kjenner tittelen på, men svært sjelden ser spilt. På Kilden viser de at det godt kan endres.

Oljeportrett i rosa – og litt svart

Dramatiker Kristin Auestad Danielsen har fylt koppen så full at den skvalper over, men som forestillingen er den blitt rik, varm – og kanskje ikke mørk nok.

En grusom komedie

Hva er egentlig moralen i Holbergs Erasmus Montanus? Folk flest er fryktelig dumme, akademikere er unyttige ordkløvere, og den pragmatiske brødfornuft vinner i femte akt – ved hjelp av militær tortur.

Hver gang vi fester

Velkommen til en fest og et nachspiel som er som en collage av alle de fester og nachspiel du vagt husker du har vært på. Alle til låter av Ane Brun.

Undergangen i langsom film

Tsjekhovs Kirsebærhaven er like sår som den er vakker, der en tafatt godseierfamilie ikke engang evner å la seg hjelpe. Deres tid er forbi. Det sier også noe om vår tid.

Verter som ikke vil gå

Et hus, en hage, en skinnende sol. Det er et nystriglet mareritt. Og Susie Wang skaper storartet teater.

De som forsvinner og de som blir

Arne Lygre er en av våre viktigste og mest spennende dramatikere, og oppsetningen av «Jeg forsvinner» på Hålogaland Teater i Tromsø viser oss hvorfor.

«Zuperhelt 1»

Centralteatret. Starter langsomt, men så blir det morsomt. Et kort utdrag fra anmeldelsen i Dagbladet.

Forvandlingen av Kafka: Skammelig godt

Dette er emosjonelt sterkt, fysisk imponerende og visuelt slående teater.

SISTE SAKER