Rosmersholm er blant de Ibsenstykker man kjenner tittelen på, men svært sjelden ser spilt. På Kilden viser de at det godt kan endres.
Dramatiker Kristin Auestad Danielsen har fylt koppen så full at den skvalper over, men som forestillingen er den blitt rik, varm – og kanskje ikke mørk nok.
Hva er egentlig moralen i Holbergs Erasmus Montanus? Folk flest er fryktelig dumme, akademikere er unyttige ordkløvere, og den pragmatiske brødfornuft vinner i femte akt – ved hjelp av militær tortur.
Velkommen til en fest og et nachspiel som er som en collage av alle de fester og nachspiel du vagt husker du har vært på. Alle til låter av Ane Brun.
Tsjekhovs Kirsebærhaven er like sår som den er vakker, der en tafatt godseierfamilie ikke engang evner å la seg hjelpe. Deres tid er forbi. Det sier også noe om vår tid.
Et hus, en hage, en skinnende sol. Det er et nystriglet mareritt. Og Susie Wang skaper storartet teater.
Arne Lygre er en av våre viktigste og mest spennende dramatikere, og oppsetningen av «Jeg forsvinner» på Hålogaland Teater i Tromsø viser oss hvorfor.
Centralteatret. Starter langsomt, men så blir det morsomt. Et kort utdrag fra anmeldelsen i Dagbladet.
Dette er emosjonelt sterkt, fysisk imponerende og visuelt slående teater.