Andreas Wiese

ARTIKLER av Andreas Wiese

Sjeldent vellykket temateater

Idiot! er en forestilling som gir stemme til dem som ble stuet bort, mishandlet og glemt. I oppsetningen gjøres dette i et finstemt scenisk språk der kvaliteten åpner for empatien.

Offer og overgriper

De greske tragediene er brutalt direkte. I Euripides’ Medea er det like sjokkerende som uunngåelig at en fremmed mor selv dreper sine to små barn.

For lite ambisiøst

«Undre mæ på» er en monolog om en kvinne som får kreft. Det er en sterk historie, men her gjør ikke teatret historien sterkere.

Will og gal teateropplevelse

«Hva du Will» på Oslo Nye er en fascinerende hybrid: Stilbevisst regiteater i den brede underholdnings tjeneste.

Slikt mareritt lages av

«En midtsommernattsdrøm» flytter Shakespeares skogseventyr ut av alveland og inn i teknoklubben. Der er det kaldere.

Den siste olje

Menneskene ble drevet ut av paradis, men de fikk herredømme over jorden. «Olje og vatn» utforsker både vår menneskelighet og vår grådighet i sterke, mytiske bilder.

Lekent laboratorium

Å være havfrue er krevende. Du er et sted mellom menneske og fisk. Litt dyr og litt menneske, men uten statusen til for eksempel kentaurer. Så å være den lille havfruen Arild er ikke enkelt.

Før tråden ryker

På Teatret Vårt har Toril Solvang tatt utgangspunkt i Nini Roll Ankers arbeiderroman, men brukt den godt til å si noe viktig om vår egen tid. For vi har alt for mye å ha på oss. Og ingenting å skjule oss bak

Hen skal man tro på

På Torshovteatret vender en soldat hjem fra slagmarken og møter en ny slagmark: Hjemmet. Dramatikeren Taylor Mac legger torpedoen under den hellige ark: Kjernefamilien. Kjønn det den som vil.

Å leve er også et valg

Rosmersholm er blant de Ibsenstykker man kjenner tittelen på, men svært sjelden ser spilt. På Kilden viser de at det godt kan endres.

Oljeportrett i rosa – og litt svart

Dramatiker Kristin Auestad Danielsen har fylt koppen så full at den skvalper over, men som forestillingen er den blitt rik, varm – og kanskje ikke mørk nok.

En grusom komedie

Hva er egentlig moralen i Holbergs Erasmus Montanus? Folk flest er fryktelig dumme, akademikere er unyttige ordkløvere, og den pragmatiske brødfornuft vinner i femte akt – ved hjelp av militær tortur.

Hver gang vi fester

Velkommen til en fest og et nachspiel som er som en collage av alle de fester og nachspiel du vagt husker du har vært på. Alle til låter av Ane Brun.

Undergangen i langsom film

Tsjekhovs Kirsebærhaven er like sår som den er vakker, der en tafatt godseierfamilie ikke engang evner å la seg hjelpe. Deres tid er forbi. Det sier også noe om vår tid.

Verter som ikke vil gå

Et hus, en hage, en skinnende sol. Det er et nystriglet mareritt. Og Susie Wang skaper storartet teater.

SISTE SAKER