Operaens barnekor imponerer igjen med sitt profesjonelle nivå – både scenisk og musikalsk.
Årets utgave av Festival DanseRom viste at prosjektet står stødig og er viktig for å synliggjøre hva som rører seg i dansemiljøet
Med “Eksotisk dans” tar Kristinsdottir/Willyson og Trøndelag Teater tak i det allmenne på ekstraordinært vis.
Da jeg så Johannes Holmen Dahls teater for første gang, digget jeg det jeg trodde jeg mislikte: tekstro minimalisme.
Nagelhus Schia Productions’ oppsetning av Sasha Waltz’ “In C” er en modig og frisk satsning og viser et mangfold vi trenger i den norske dansescenen.
Nasjonaloperaens nye oppsetning av «Maskeballet» kan knapt bli mindre nyskapende. Likevel lykkes den med det aller meste.
I Hege Haagenruds «Do Not Stand Too Close» møtes høy- og lavkultur og mentale sinnslidelser, men utfordrer de egentlig hverandre?
Sporv og engel: Istedet for å forsøke seg på det halsbrekkende, umulige prosjektet det er å synge som Edith Piaf, tar Gjertrud Jynge den helt ut, som seg selv.
Den ukonvensjonelle duoen Ernestyna Orlowska og Daniel Klingen Borg snur den klassiske duetten på hodet gjennom lekne, sårbare og skulpturelle bevegelser.
Den nasjonale Ibsenprisen ble delt ut under en festaften i Skien i går kveld. Vinneren er Monica Isakstuen for teksten “Dette er ikke oss”.
Ledelsen ved Det humanistiske fakultet vil bruke mer tid på å diskutere omstridt kutt.
Konserter med noen av Europas beste orkestre kjennetegnes av kraft, stringens og retorikk.
Teater er et fag som er avhengig av et mangfold av innganger, men uten et teoretisk rammeverk å forstå performative praksiser med, forsvinner en stor del av forståelsen av vår kultur og vårt kulturliv.
Kate Pendry er en fabelaktig historieforteller, og denne historien er det verdt å fortelle.