Katharina Berg Skomedal ny direktør på Teater Ibsen
Sirkus Kopatchinskaja
Patricia Kopatchinskajas intense formidling er gjennomført til fingerspissene, men holder seg i de fengende overflaters sfære.
Kultur er forsvar
Kva vil styrke oss, og kva kan svekke oss, spør direktør på Det Norske Teatret, Hans Antonsen, i dette debattinnlegget retta mot kulturminister Anette Trettebergstuen før framlegginga av statsbudsjettet.
Med hjartet på rette staden
Politisk korrekt teaterfestival er en ambisiøs festival som utforsker hva det er å ha hjerte på rett sted.
Sjeldent vellykket temateater
Idiot! er en forestilling som gir stemme til dem som ble stuet bort, mishandlet og glemt. I oppsetningen gjøres dette i et finstemt scenisk språk der kvaliteten åpner for empatien.
Vill oppfinnsomhet
«Det blåser på månen» utfordrer ideen om hva barneteater kan være, men teksten er på kollisjonskurs med helheten.
Notiser
Tre menn og et venterom
Rahma er en komedie om tre pensjonerte menn som møtes i et offentlig venterom. Gjennom deres erindringer blir vi servert mange politiske stikk til hvordan arbeiderklassen overlates til seg selv.
Don Giovanni – et offer for patriarkatet?
Don Giovanni i Kilden byr på fine sangprestasjoner, men produksjonen roter seg helt bort.
Tråkker opp nye stier
I samarbeid med Verk Produksjoner viser Trøndelag Teater en svært eksperimentell, men tekstorientert, versjon av Knut Hamsuns roman Markens Grøde.
Trøblete norgespremiere
Ambisjonsnivået er imponerende, men Interpuls’ oppsetning av «In the Penal Colony» spenner bein på seg selv
Frode Olsen – en karriere i sang
Førsteamanuensis i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Peter Edwards, har intervjuet operasangeren Frode Olsen om hans liv i sangen og om rollen som Hamm i György Kurtágs opera “Fin de partie – Scènes et Monologues”. Her er første del av intervjuet.
Finstemt maskineri
Samspillet mellom tekst og bevegelse i “Morgon med lysande hestar” åpner et stort og vibrerende tolkningsrom.
Offer og overgriper
De greske tragediene er brutalt direkte. I Euripides’ Medea er det like sjokkerende som uunngåelig at en fremmed mor selv dreper sine to små barn.
Å leve som heks
Witch Club Satan undersøker musikken og teatrets transformative kraft gjennom svartmetallens teatrale iscenesettelser av råskap og brutalitet.
For lite ambisiøst
«Undre mæ på» er en monolog om en kvinne som får kreft. Det er en sterk historie, men her gjør ikke teatret historien sterkere.
Innadvendt dans fra arkivet
Núria Guiu og Ingri Fiksdals MEDIUM er en intertekstuell forestilling som snakker i fet skrift til den som tar imot den ellers så lavmælte invitasjonen.