I “Sacrifice While Lost in Salted Earth” viser Impure Company frem det iranske folkets kamp mot ødeleggelse og usynlighet.
Moral ifølge Medea på Trøndelag Teater byr på flere innganger til myten om barnemorderen Medea, men gjør den ikke like betydningsfull som den kunne ha vært.
Sluttspel på Det Norske Teatret presenterer klassisk Beckett med imponerende skuespillerprestasjoner, men sparker ikke fra som helhet.
Rett over nyttår kom nyheten om at Heloisa Amaral er ny direktør for Ultimafestivalen. I dette intervjuet svarer hun på noen spørsmål om hva slags festival vi kan vente oss med henne som leder.
Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis er en heftig fortelling om begjær, overgrep, skam og skyldfølelse.
Etter et tiår som kritiker diskuterer Mariken Lauvstad i denne teksten hva hun mener skal til for å skrive god teaterkritikk.
I Skuespillerpodden snakker dosent på Teaterhøgskolen, Øystein Stene, om ulike tema knyttet til skuespillerkunst. I denne episoden er spørsmålet: Hva er en skuespillerkropp?
Til tross for mange fine elementer blir Stillheten en i overkant ryddig og forutsigbar opplevelse.
Iscenesettelsen av verseromanen “Billy the Kids samla verk” på Torshovteatret har et litt uferdig preg.
Tine Valavuo Tyldum begynner blir ny daglig leder i Scenekunstbruket 1. juli etter en overlappende periode. Det melder Scenekunstbruket i en pressemelding.
I Wagners Parsifal skjer det forholdsvis lite på fire timer. Bergen Filharmoniske Orkesters oppsetning holder likevel publikum ytterst på stolen fra første til siste tone.
Tre arktiske myter danner grunnlaget for Allaq – Dållen gïele/Ildens stemme, men forestillingen makter ikke å forene disse til et helhetlig narrativ.
I Ingmar Bergmans “Jordbærstedet” på Nationaltheatret står ordet og teatret i sentrum.